You are currently browsing the tag archive for the ‘Vietnam’ tag.
Hverdagen er så småt ved at ramme her i Hoi An hvilket faktisk er rigtig rart. Den sidste uge har været mere rolig end de første to da vi så småt er begyndt at kende hinanden bedre, samt kende byen og de hyggelige og billige spisesteder, hvilket giver et mere afslappet miljø.
Den sidste uge har undervisningen stået på fattigdom og udvikling. Vores underviser er en kvindelig lektor som er fløjet ind fra England. Det er fedt at have en engelsk forelæser så både det vi læser, hører og taler er på engelsk i forhold til derhjemme. Derudover inddrager hun os i undervisningen gennem små gruppediskussioner og lege. I onsdags brugte vi f.eks. hele dage på et handelsspil hvilket var både sjovt og lærerigt.
I fredags var der boat raise. Mr. Vinh som er vores kontaktperson, når det handler om alt andet end undervisningen, havde fået arrangeret at vi kunne deltage i begivenheden hvor vi kunne have en studerende med i hver båd (10 i alt) og dermed være en del af de lokale landsbyers hold. Det var virkelig underholdende og en meget seriøst konkurrence for de enkelte både.
Udover det havde Mr. Vinh også arrangeret, at vi kunne komme ud til en form for grønsagsfestival lørdag morgen. Vi valgte derfor at have en stille fredag aften så vi var friske til næste dag. Festivalen var kun 10 min væk på cykel. Da vi kom startede der en lille ceremoni og senere var der konkurrencer i at lave lokalt mad og plante afgrøder hurtigst. Det var sjovt at se og have noget at stå op til. Med Mr. Vinh får vi mulighederne for at se og opleve ting som normalt ikke muligt for turister.
Lørdagen aften stod på fest og karaoke – Vi er jo i Asien og alle på studiet deltog 🙂
Næste weekend står på 2 dags tur i Hue som ligger ca. 4 timer væk i bus, hvilket jeg vil fortælle om i næste indlæg.
Der bliver gjort klar til Boat Raise i Hoi An
Boat Raise er ved at starte. Vi deltog med en studerende i hver båd
Redningsbåd i tilfælde af at en båd skulle synke. – Det skete 🙂
Ceremonien lørdag ved grønsagsfestivalen
Kvinde i marken
Vandkanderne skal være store her!
Til grønsagsfestival – En smule træt.
Konkurrence i hvor hurtigt man kan plante grønsager.
Læsning til en ny uge i hængekøjen.
Monique
Uge 2: Første uge i Hoi An.
I lørdags ankom vi til Hoi An efter at have taget en natbus fra Nha Trang. Søndag var sat af til introduktion så det var rart lige at have en dag til at sove ud. Vi er ca. 45-50 i alt på studiet fordelt på to hotellet som ligger 20 meter fra hinanden. Det jeg bor på er det mindste af dem, hvor vi er ca. 15 – mange fra RUC som jeg kender lidt i forvejen. Hotelpersonalet er virkelig flinke, tror aldrig jeg har oplevet noget lignende. På Hotellet er der fri morgenmads buffet hver morgen med æg du selv kan vælge, massevis af frugt, baguette, kaffe, te osv. Vi har også en lille swimming pool som vi kan hygge os ved hvis man ikke vil til stranden eller blot har en time til at slappe i.
Hoi An som vi bor i er en fantastisk by. Nok den eneste i Vietnam jeg ville have lyst til at tilbringe 3 måneder i J. I forhold til de større handelsbyer er der langt mindre trafik og forurening. Det er skrædder-by med lanterner i gaderne. Den er et must see i alle guidebøgerne hvilket selvfølge gør at der er en del turister. Men det gør nu ikke noget, for det giver blot mulighed for lækre restauranter til de dage man ikke længere har lyst til gadekøkkener, gode kaffe og kagesteder der har europæiske standarder og hyggelige barer hvor man kan få lækre cocktails og billig øl under åben himmel når weekenden rammer. Det er derfor helt igennem fantastisk at bo her fordi vi både kan få det Vietnamesiske mens vi stadig har lidt som minder en om Danmark. I løbet af ugen har vi været på cykeltur ude i rismarkerne for at se landet omkring byen samt en bådtur som en del af introduktionen til byen.
Selvom byen ikke er så stor har vi lejet cykler for hele perioden. Cyklerne bruger vi primært til at cykle ud til vores study-center som vi spiser frokost buffet ved hver dag. Frokosten er forskellig fra dag til dag og inkluderet i afgiften vi har betalt, så det eneste vi faktisk skal finansiere er aftensmaden. På Study-centeret har vi også seminarer en eftermiddag om ugen ca. Oftest bliver vi dog derude efter frokost og læser på stranden til næste dag. Stranden omkring study-centeret er så lækker og vi har den stort set for os selv så det virkelig skønt.
Fra mandag til fredag går vi på universitet om formiddagen – fra halv ni til halv tolv og det foregår som en almindelig forelæsning. Universitet ligger 5 min væk på gåben så det er næsten umuligt at komme for sent. Underviserne skifter fra uge til uge i takt med emnerne. I denne uge har fokus været på Vietnams kultur og historie så vores forlæser har været en antropolog fra Hanoi. Niveauet er højt og man får virkelig noget ud af det. Dertil er læsningen til hver forelæsning omkring 50 sider (på engelsk) så det skal der jo sættes et par timer af til hver dag – men med læsning ved pool eller på stranden er det jo ingen sag :D. Efter at have haft undervisning i en lille uge nu begynder jeg at forstå hvordan det kan presses sammen til et 10-ugers kursus. I forhold til derhjemme har vi alligevel 15 timers forelæsning om ugen + seminarer hvor det derhjemme oftest kun er 6.
Holdet består ca. af 25 fra Danmark, 15 fra Norge 1 fra Tyskland og 5 fra Vietnam så det engelsk bliver trænet hver dag.
I fredags var der velkomstfest og middag for os ud på study-centeret under åben himmel. De havde lavet den lækreste buffet til os, skaffet DJ og bar. Fest under åben himmel er nu engang helt fantastisk. Især når de også tilføjer bål på stranden hvor man kunne gå ned og have det sjovt. Kl 11 sluttede det dog, men heldigvis er det jo mange barer i byen hvor en af dem allerede er blevet vores stamsted. I går (lørdag) var det vietnamesisk nytår (Tet). Hele byen er gået amok i blomster og udpyntning. Nytår er for dem er som jul, nytår, påske og fødselsdag i et så det er virkelig a big deal for dem. Vi så fyrværkeri show ved floden som var så smukt. Tror aldrig jeg har set så store raketter blive fyret af. Desværre begyndte det at regne 2 min. i tolv så festen blev en våd fornøjelse.
Det blev et længere oplæg denne gang. Vildt at tænke på at vi kun har været her en uge. Men fra nu af kommer der jo til at ske mere af det samme. I næste uge står den på ”development” på studiet hvor vores lektor er fra England. Det skal blive spændende.
Universitet hvor vi studerer hver formiddag
Vores Study-center med hængekøjer og udsigt til strand
Study-Center
På bådtur i Hoi An’s små floder
Bådtur
Fisker (på bådtur)
Aften i Hoi An med lanterner i gaderne
Blomster i gaderne før nytår
En øl på værelset før intro-fest
Intro-fest på study-centeret (under åben himmel)
Nytårsaften – Fyrværkeri som det aldrig er set før
Nytårsaften i midten af Hoi An.
Monique
Å sykle på nattestid i Hoi An er en av mine favorittaktiviteter. Ingen andre kjøretøy å se, den friske nesten småkølige luften i ansiktet, det eneste du hører er lyden av alle gresshoppene og andre insekter som synger og din egen sykkel som suser langs asfalten. Stjerneklar himmel og sengen som står i vente etter en lang og solfylt dag.
I helgen har jeg hatt besøk hjemmefra! Godeste Amalie er på reise rundtom nedi Asia her, og har brukt de siste par dagene i Hoi An. Dagen i går starta med at hun kom til hotellet mitt for frokost, før jeg, Amalie og Ingvild (for haugesundsvenner: min vietnamingvild, ikke Amalies Ingvild) heiv oss på syklene og sykla ut til veldig fine Cua Dai beach med høye forhåpninger om å bli veldig brune. Soling, bading og litt mer soling, etter noen timer var vi fornøyde med dosen og klare for å ta fatt på dagen videre. En rolig dag, vel så være. Middag ved elva, jobbsøking, biljardspilling og en vill solbrenthet hos både meg og Amalie. Tipp topp. Det er jo litt Vietnam fra mitt synspunkt da, etter som huden min ikke ser ut til å ha forståelse av det andre har som kalles «underlag». Jeg tvang selvsagt Amalie til å leie sykkel, og har vist henne mitt Hoi An fra sykkelens synsvinkel.
Amalie har prøvd klær og fått skreddersydd både kjole og sandaler, som man er nødt til når man er i skredderbyen over alle skredderbyer.
Vi har drukket billig og enda billigere øl, jeg har prøvd å lære fra meg det som har føltes relevant å komme med kulturelt, historisk og språklig om Vietnam, vi har mimra om gamle og mindre gamle minner og snakka om alt som venner oppdaterer hverandre på når man ikke har sett hverandre på flere måneder. Vi har oppdaga en sykt koselig kafé (hvorfor har jeg ikke funnet den før??), drukket veldig god fresh beer for hele 82 øre, snakket om skolesystemet og andre systemer i USA vs. Canada vs. Norge med et canadisk par som var på honeymoon i Vietnam og overlevd strømbrudd i Hoi An.
Amalie har også fått seg manikyr og pedikyr på spaet som nå kanskje er blitt mitt stamspasted, til tross for at jeg ikke har vært der såå mange ganger, men når du får klem når du kommer og special price viska i øret når du betaler er du vel kanskje stamkunde nok?
I morgen tidlig er det tilbake på universitetet igjen, og det har vært så utrolig deilig med ei fullstendig frihelg uten at jeg har tenkt tanken på å måtte lese på studier, bare å ta dagene veldig med ro og bruke mest mulig tid sammen med Amalie før hun reiser videre i morgen. Denne helga har vært et herlig friskt pust i en ellers ganske hektisk studiehverdag, og det var akkurat det jeg trengte nå. Nå er jeg klar for ei uke med forelesninger om miljø og bærekraftig utvikling (mine favoritter), gjøre researchintervjuer med skreddere for gruppeoppgaven og alt som følger med de siste ukene i innspurten mot studieslutt og eksamen.
Hanne
Nå er det mye som skjer/har skjedd. Da jeg kom hjem på søndag oppførte macen min seg rart, med piping og sort skjerm og det som verre er, så foreløpig er jeg uten mac. Kanskje for alltid. Jeg vet ikkem men krysser fingrene. Av den grunn blir det også smått med blogging, til tross for at jeg har så mye å fortelle! Vi har nemlig hatt langhelg, og i den forbindelse har jeg (sammen med Mathilde og Ingvild) vært i storbyen! Vi dro sørover med flyet til Saigon (eller Ho Chi Minh City om du vil) fredags morgen. Sånn helt overfladisk var inntrykket mitt at den mer organisert, ren og vestlig enn kaotiske Hanoi. Jeg bodde med en gjeng crazy backpackere, som fikk meg til å føle meg som en del av en Skinsepisode. Jeg var på krigsminnemuseet, lærte masse om vietnamkrigen og dens følger som fortjener et eget innlegg, til og med et eget fag på skolen! Det er så mye man ikke lærer. Så mye å lære om verden, både historisk og mer til dags dato. Det var mange inntrykk og opplevelser fra Saigon som burde fått egne innlegg, i det minste et langt et, men det har jeg ikke tid/mulighet til nå, ettersom min roomie (som eier denne macen jeg bruker nå) også trenger å kommunisere med omverdenen. Men det er altså veldig mye som skjer om dagen. Vi er i gang med gruppeoppgaven vår, som utgjør 40 % av karakteren vi får på studiet. Denne uken + neste uke har vi forelesninger om bærekraftig utvikling med Arve Hansen fra UiO. I dag hadde vi en dødsbra forelesning om marxismen, og når jeg ser på planen for de neste forelesningene tenker jeg at «jess, det er dette jeg har ventet på! Endelig!». Så nå skal jeg prøve å nyte de siste ukene av studiet så masse jeg klarer. Bilder og mer tekst fra Saigon kommer absolutt, men det kan ta litt tid.
Hanne
På fredag dro vi en hel gjeng til keiserbyen Hué, som var hovedstad i Vietnam fra 1802 til 1945, da landet ble delt i to. En historisk by med mye å se! Blant annet besøkte vi den indre kongebyen og med det den forbudte by, hvor vi kunne gå blant gamle bygninger fra hundre år tilbake i tid. Kongens palass var åpent for besøkende, men kun grunnmuren står igjen etter bombingen fra amerikanerne. Hué ligger en 4 timers busstur nord for Hoi An.
Fredag
1507: Kjøretøyene her til lands er virkelig ikke laget for motbakker. Det går så sakte, jeg kan kjenne bussen klatre meter for meter.
1551: Fjellene her i Vietnam er så store, grønne og froduge, skulle nesten tro jeg aldri hadde sett fjell før. Der er så ulikt, men likevel så likt Norge. Fjell er fjell, hav er hav.
1721: Har jeg savnet de enorme mengdene motorsykler? Kanskje. Hué ser så stort ut fra bussvinduet, men så er jo Hoi An også ganske lite.
2055: Det er fullmånefestival og feiring av dragens år. Dansende drager og trommer over alt, de har syke mooves!
Jeg har skrevet om fullmånefestivalen i Hoi An tidligere, den er ganske stor og feires hver måned. Fullmånen feires over hele landet, og denne helgen var det fullmåne. Vietnameserne følger den kinesiske kalenderen, hvor man ikke har stjernetegn som vi er vant med, men hvor hvert år er et dyr. Totalt er det 12 dyr som sirkulerer på hvert sitt år, og i år er det dragens år, det gjeveste året. Det sies at et barn født i dragens år vil bli suksessrikt, målbevisst og veldig lykkelig. Denne måneden feiret de altså i tillegg til fullmånen dragens år, og det var dermed dansende drager over hele byen!
2236: Er på Why Not Bar i Hué, herlige servitører og veldig dansbar musikk! Plutselig er vi 12 klassekamerater her, er visst mange som har dratt til Hué denne helga.
Lørdag
1552: Fast food! Herregud, vi har funnet en KFC look-a-like (ved siden av KFC, men dette var billigst). Det setter fem slitne jenter pris på etter masse gåing og sightseeing i Hué.
1716: Siesta! Vi er slitne etter å ha vandret rundt i kongebyen og på det lokale markedet, så nå er vi nydusja, Ane leser og Ingvild skriver postkort (som vanlig). Snart skal vi teste utelivet i Hué!
0008: Trygt hjemme i senga, har fått tre nye finske venninner som studerer her, skal møte dem igjen når de kommer til Hoi An om noen uker. Gitar og allsang på utsiden av nattklubben (som har åpent ‘until the last one passes out’) var hyggeligere enn innsiden, let it be inn i nattetimene, samtaler om sykepleie, Vietnam, lokal mat og masse annet.
Jeg, Ane og Hanne på DMZ bar (Ane Killingberg sitt bilde)
Søndag
1330: Tar farvel med Hué og duftens elv (ikke duftende), og vender snuten hjem til Hoi An. Vi har alle hatt godt av å komme oss bort litt, men det blir ekstra bra å komme hjem til ‘egen’ seng!
Hanne
Så sitter jeg her, under myggnettingen/himmelsengen, sipper på appelsinjuice med en strepsils i munnen og har the xx på ørene. Jeg er lys våken, mens AK (roomie) sover tungt i nabosenga, noe alle studenter burde gjøre nå. Det er nemlig kun fem timer til det er tid for å stå opp for en ny skoledag. Men jeg, nei. Om det er av forkjølelsen som har rammet meg i løpet av forrige natt, eller fordi jeg duppet av noen ganger i løpet av dagen i dag, vet jeg ikke. Men jeg sitter nå her, og innser på et punkt at det er akkurat en måned siden jeg flyttet til vakreste og flotteste Vietnam. Tiden går så veldig fort, jeg får knapt tid til å blunke før en uke er gått. Og enda en. Og enda en. Om en uke er vi hallveis i studiet. Wtf? Vi kom jo nettopp. Og vi har jo alltid bodd her. Det er så mye som skjer hele tiden, samtidig som dagene er rutinefylte og korte.
Nytt siden sist er at jeg og noen andre studenter har begynt med yoga hos en veldig flink instruktør som heter Stephanie. På tirsdag var vi kun tre stykker, jeg, Ingvild og Jacques, som hadde yin yoga, mens på onsdag var vi flere i en ufattelig vakker hage (skal ta bilde en dag!) som hadde hatha yoga. Sistnevnte er den mest «normale» typen yoga, mens yin yoga er mer ‘hard on the mind’ da man holder en stilling i 5 minutter og treningen går ‘beyond the muscles’. Selv liker jeg best yin yoga, da hatha yoga har en del stillinger som føles dårlige ut for knærne mine. Men det er hvertfall kjempeherlig, og Stephanie er veldig flink! Om alt går etter planen er det opp med sola søndags morgen for å dra ut til stranda og ha yin yoga der. Gjett om det blir idyllisk!
Hanne
Tenk det, i dag er det nitten høster siden jeg ble født! Det er også den første høsten jeg ikke bor hjemme. I dag var jeg oppe så tidlig som klokka fem på morgenen for å dra til en fiskelandsby og ta bilder for et lite gruppeprosjekt vi har denne uka. Bildene derfra kommer gjerne etter hvert. Videre var det forelesning halv ni, med en ny foreleser som vi skal ha i to uker nå. Av så langt fire forelesere er dette den første mannlige, Jonathan Rigg heter han. Han er veldig dyktig, noe som er ganske viktig da han foreleser om utvikling i Sørøst-Asia, med et økonomisk perspektiv (vanskelig!). Han klarer å gjøre det vanskelige stoffet spennende, forståelig og interessant, det setter jeg pris på!
Videre til bursdagen min og hverdagen min. På vei til studiesenteret sykler vi gjennom rismarker hvor de for tiden sanker inn risen. Veldig idyllisk! Det er 5 km ut til studiesenteret hvor vi spiser lunsj, og det er et veldig herlig avbrekk for hjernen å sykle denne turen hver dag, så lenge været tillater det.
Vel hjemme satte jeg meg ved bassenget for å lese på studier. Selv om man har bursdag forsvinner desverre ikke lesestoffet!
Senere møtte en liten gjeng klokken for å dra på den franske restauranten/kaféen/bakeriet Cargo. Det ble herlig kyllingsandwich til middag, og en nydelig hvit sjokoladekake til dessert. Nam nam!
Hjemme på hotellet igjen fikk jeg enda en kake fra verdens søteste resepsjonister. Det var forsåvidt også verdens søteste kake, både utseendemessig og smaksmessig.
Hipp hurra!
Hanne
Et lite livstegn! Dagene og ukene går så altfor fort, tenk at jeg har vært på reise i en måned allerede. Hjemlengselen melder seg i små trekk i blant, savner spesielt den norske høsten med kjølig luft og tykke skjerf. I dag er min siste dag som attenåring, den er blitt brukt på lesing på senga og ved bassengkanten, Game of Thrones med Magdalena, Ingvild og Mathilde, og nå Hangover pt. II på HBO. Rolig og herlig dag, før det braker løs med ny foreleser i morgen. Tema gjennom alle artiklene til i morgen er økonomi og den økonomiske krisen i Asia i 97, så jeg blir nok pent nødt å drikke masse kaffe de neste to ukene for å henge med.
På torsdag dro vi ut på enda en fototur med Etienne, denne gangen fikk vi med oss en god gjeng medstudenter ut i rismarkene. Her har dere et knippe bilder:
Da sola gikk ned i sekstiden var vi tilbake i gamlebyen for å øve oss på å ta nattbilder. Selv foretrekker jeg å leke med det naturlige lyset på morgenen og ettermiddagen, men Hoi An ser bra ut på natta også.
Fototur til fiskerlandsby
I dag dere, i dag har jeg gjort noe veldig spennede! Jeg har nemlig stått opp kl 04:20 for så å blitt henta kl 04:50 for å dra på fototur med en kjempeflink fotograf! Etienne Bossot er fransk men har bodd i Hoi An i over fem år nå, og han arrangerer både private fotokurs og fototurer hvor flere deltar. Sjekk ut nettsida hans her! Han er veldig god til å ta bilder, som den selvlærte fotografen han er, og han er også veldig god på å lære fra seg. Turen funker fint både for nybegynnere til viderekomne, om man har iPhonekamera eller speilrefleks.
Det hadde seg sånn at Magdalena i går hadde et privat kurs med ham, og fikk tilbud om å bli med i dag. Da vi to hadde snakket om å dra på sånn tur tidligere var jeg ikke vanskelig å overtale, selv om det betydde å skulke forelesning. Og altså, 180 kroner for fire veldig lærerike og spennende timer med en proff fotograf? Ja takk!
Vi dro med båt ut til en liten fiskerlandsby i soloppgangen, hvor fiskebåtene var på vei inn med nattens fangst. Vi tilbragte omtrent en time i området der, hvor det var veldig mye som skjedde, før vi dro videre til en fiskefabrikk for å jobbe med å ta bilder i dårligere lys. Nå har jo jeg hatt speilrefleks i fem år og kunnet bruke manuelle instillinger nesten like lenge, men har mista gnisten veldig de siste årene. Endelig fikk jeg børsta støv av storekameraet! Jeg og Magdalena har en deal om å dra ut på fototurer i nærområdet minst en gang i uka, så det skal nok bli litt flere gode bilder etter hvert. For en inspirasjon! Her er mine favoritter fra dagen:
Camilla
Endelig og plutselig er det helg. Uke to i Hoi An har gått så utrolig fort, og jeg kan ikke forstå at vi allerede er ferdig med en femtedel av studiet. Foreleseren vi har hatt denne uken, Dr. Ann Le Mare, er veldig flink og inspirerende, og i slutten på hver forelesning har vi samlet oss i grupper og hatt diskusjoner om temaet vi nettopp har lært om, noe som har vært veldig lærerikt. På torsdag hadde hun også en ekstraforelesning på kvelden som var frivillig å dra på, den handlet om Fairtrade og hun gikk inn på case studies hun selv hadde jobbet med i Bangladesh og India. Superspennende og veldig interessant og inspirerende! Blant annet snakket hun om tema som likestilling, barnearbeid, arbeidsforhold, fattigdom og masse annet spennende.
Fredagen kom endelig, og med det var det tid for housewarming hos Jasmina, Jacques og Pernille som leier hus i stedet for å bo på hotellet. Det var pizza, brownies fra Cargo, sjukt mye øl og 20-30 av studentene. Videre var planen å dra til et utested som heter Vulcano og være der, men da landowneren til danskene ringte og sa at vi måtte ut før kl ti (ellers ville politiet komme), ble det til at vi la inn et lite mellomstopp på en liten bar. Forventningene var høye til dette utestedet vi skulle til, da danskene hadde fått veldig gode avtaler med de. De sank desverre fort da vi kom inn til et tomt dansegulv og en dårlig DJ, men det tok ikke lange tida før vi slo ut håret og hadde det kjempeartig likevel. Hele kvelden gikk på en blanding av norsk, svensk, dansk og engelsk i hytt og pinevær. Forvirrende, dog artig! I og med at min roomie er dansk er jeg blitt veldig tilvennet til å forstå dansk, men danskene er kanskje ikke like vante med å forstå meg (og generelt norskene/svenskene), så språket endres hele tiden.
Her er Elise, Hanne (vi er tre Hanne’er på studiet) og Hege fornøyde på housewarming
Men helg og helg fru blom, til mandagens forelesning har vi hundre sider fagstoff å lese, i tillegg til at jeg må jobbe en del med å endre på ei oppgave som jeg må levere på nytt, så gårsdagens festligheter var nok også helgas høydepunkt. Men lørdag betyr kake på Cargo, en fransk kafé/restaurant i byen med himmelske kaker til 12-15 kroner. Dagens kake ble den som heter «black forest» med vaniljeis og pasjonsfruktjuice til, det var virkelig som å komme til himmelen. Umulig å beskrive!
Gleder meg til jeg har bursdag, da vet jeg hvor jeg skal!
Blogger fra felten 