You are currently browsing the tag archive for the ‘fjellknaus’ tag.

Vi fikk for en stund tilbake tips fra Nina (LA-lærer) om en tur til Canyon Somoto som hun hadde vært veldig fornøyd med. Så etter en kort mailerunde med Flavio (en av Kulturstudiers mest brukte guider) tok vi turen oppover i fjellene, drøye 5km fra grensa til Honduras. Canyon Somoto er et naturfenomen skapt av et kjempejordskjelv for 7-12 millioner år siden, et fenomen som kan minne veldig om en gigantisk morene (slik som med istiden i Norge; red anm). Dekket av bratte fjellknauser vasset og svømte vi oss innover Canyonen, med plenty av guider på slep som bærte vann og kameraer for oss (luksus). Undertegnedes fantastiske svømmekondis kom igjen for dagen, der man småharket seg videre med konstant søken etter litt bånn å hvile beina på (kan du ikke svømme er ikke dette turen for deg). Heldigvis fikk oss vasstrukne los med en båt det siste stykket, mens sprekingene fortsatte svømmeturen.


Natten skulle tilbringes i telt på et platå med utsikt over dalen. Kveldsmat og frokost ble fortært hos en lokal gård, der vi fikk servert Nicaraguas varemerke; ris med bønner, eggerøre, tortillalefser kjøkkenlaget ost og hjemme»roastet» kaffè (herlig å se Nica fra innsiden).

Det skal Flavio ha, når han planlegger turer setter han igang et stort apparat med lokale, noe som gir dem litt ekstra cash å spe på den ellers lunkne økonomien. På gården vi besøkte var det en liten jente som skulle gå på internatskole, så det meste av pengene vi la igjen ville gå til henne (godt å kunne bidra til noe positivt når vi selv koser oss). Vi hadde også hørt at det var muligheter for å rappelere litt i terrenget rundt Canyonene. Så alle, selv de som ikke skulle rappelere, satt kursen inn i skauen for å se på eller utføre. Dette førte oss ned en bratt skråning, der valget enten var å gå opp igjen samme vei eller rappelere ned en 25m fjellvegg (frekt salgstriks, men det førte også til at mange «gøtset» på noe de egentlig ikke ville turt). Nesten alle hoppet seg små og stornervøse ned skråningen med lokale Nicaraguanere sikrende på tauet. Alle overlevde heldigvis og utleverte smilende «I survived High fives».

En flott tur som virkelig kan anbefales til senere års studenter… Takk for det!



Legger ved noen linker til andre Nica-bloggere om dere skulle være interessert:
http://www.vidaroglenesinreise.blogspot.com/
http://www.monaballona.blogspot.com/
http://reisemarita.blogspot.com/

Kos Kjetil