You are currently browsing the tag archive for the ‘León’ tag.

Da var det tid for å stille spørsmålene: «Hva gjorde Kjetil i påsken» og «feirer man påske i Nicaragua?» Undertegnede fikk storstilt besøk fra «gamlelandet» representert av Mrs. Gimse og Mrs. Helen. Det hadde kommet meg for øre at feiringen her i Nica var litt mer ekstravagant enn den litt trauste protestantiske feiringen i Norge… Så med meg som «guide» trålet vi gatene etter noe spennende, med obligatoriske stopp på kjente «kaffehull». Som nevnt i tidligere blogger fins det mildt sagt endel kirker i Leòn, så det skulle vise seg at det ikke ville være vanskelig å finne noe liv i gatene. I følge noen av våre lokale bekjentskaper, var visst Leòn totalt dødt i påsken siden alle reiste ut til Las Peñitas for å feste. Dette viste seg å være langt fra sannheten. Greit nok, de fleste butikker hadde stengt langfredag og påskeaften, men folk i byen var det nok av uansett. Prosesjoner, på prosesjoner på prosesjoner, kun avbrutt av etterhvert så velkjente smellsalutter var gjennomgangsmelodien denne påsken.


Prosesjon ut av kirka med spredning av røkelse…


På Palmesøndag dro «de besøkende» en tur i kirken der de fikk utdelt/kjøpt «palmeblader» som de gikk i prosesjon med rundt i byen. Her er bilde av porten inn til Jerusalem. Med seg i prosesjonen hadde man en Jesusfigur ikledd en passende Cowboyhatt(!).


Diverse utflukter har det også vært tid til. Vi studenter var meget fornøyd med turen til Cerro Negro (Nicas yngste vulkan) tidligere i semesteret, så vi med besøk (enten av foreldre eller kjæreste) praiet en minibuss og guide opp for nok en tur. Nedturen gikk nærmest smertefritt uten store knall og fall (Creds til mor til Lene som kom seg ned selv med ryggproblemer). Legger ved en link til gærningen Eric Barone som syklet ned samme vulkanvegg i 172 km i timen. Det gikk ikke helt som planlagt (Kodenavn: Krasj, bang, bang): http://www.youtube.com/watch?v=P4_xlFtcPLk


Vi fikk også smake en av Leòns påsketradisjoner; Chicha (riktig skrevet?) som betyr brystmelk eller noe lignende. Her stod folk og delte ut gratis brystmelk fra et gatehjørne. Chicha er et maisbasert brygg som er kokt i 3dager blandet med farge. Det smakte bokstavelig talt, meget vondt, som eddik blandet med jordbær og råttent vann (brrrr *frysning*). Men, men, smakt på det har man hvertfall…


Man drar ikke til Leòn uten å ta seg noen late dager på stranda i Las Peñitas. Så vi tok oss en overnatting på Rigos hus. Den eldste generasjonen storkoste seg i vannkanten, og viste at det barnlige ikke dør ut med alderen (hvertfall ikke når man jobber i skolen)…


Det ble også tid til en liten tur til Mangroveskogen (trær som gror i saltvann). Her fikk vi se en liten krokodille sluke i seg en iguana, diverse eksotiske fugler og en og annen lokal på fisketur…


På påskeaften var det klart for påskens «main event», nemlig gatemalerier i bydelen Sutiava. Her lagde man fantastiske Jesusbilder ved hjelp av sagspon i forskjellige farger. Dette er visstnok en tradisjon som oppstod i Guatemala, som senere har blitt adoptert av Nicaragua. Et imponerende syn…


Her ser man en kunstner i dyp konsentrasjon…


Vi møtte også på et «stillbilde» av barn som «fremførte» situasjonen med Jesus på korset. Jeg syns det er litt drøyt at man bruker barn til slike sterke/groteske oppsetninger , noe man også kunne merke at Rigo (feltsjef) ikke synes var veldig stas, da han holdt seg på andre siden av gata. De må jo bli merketfor livet stakkars…


Etter at man var ferdig med gatemaleriene, noe folk hadde brukt hele dagen på, gikk man likegodt i prosesjon over dem bærende på Jesus. Akkurat som om man skulle ha lagt et 10.000 brikkers puslespill for så å ødelegge det igjen rett etterpå (spesiell tradisjon).


Her kan man se restene av de en gang imponerende kunstverkene. Sagmuggen ble i etterkant plukket opp av både barn og voksne til gjenbruk av noe slag…

Det var en liten gjennomgang av påsken i Leòn. En flott ferie fra studiene, med mange spesielle og flotte opplevelser. En stor forskjell fra feiringen i Norge, kan man skrive under på…

Operasjon Bart

Hvordan gikk det så med «operasjon bart» lurer du på… SLik ble resultatet av ca 3 ukers bartesparing. Deilig og rufsen leppepryd enhver Nicaraguaner ville vært stolt av. Selv om man etterhvert hadde blitt ganske glad i den og oppmerksomheten rundt den, skulle det bli deilig å bli hårløs i ansiktet igjen. Tror man kan konstatere at undertegnede ikke er en barteperson. Vidar derimot var riktig så lekker… 😉


Før barberingen


Etter barbering. 10 år yngre i ansiktet og god fornøyde…

Det var nok påske og bart for denne gang. Eksamensmaset nærmer seg med stormskritt, så da er det bare å legge nesa i bøkene…

Kos Kjetil

Da var det dags for å lede deg gjennom Leòn sett med mine øyne. Hvor henger man, hvor kjøper man kaffe, hvor går man ut, hvor er det quiz osv, osv. La oss starte med en liten presentasjon av husene.

I år bor studentene på 3 forskjellige steder; Casa Iguana, Colibri og Santiago. Casa Iguana er mitt hjem sammen med de fleste av ped.studentene og et par LA og spanskstudenter. Dette er i og for seg ”hovedhuset”, hvor vi har lunch hvis vi ikke skal ha studier ute på Las Peñitas. Casa Iguana huser også de såkalte Noche Cultural (kulturkveld, hver tirsdag), hvor vi til nå har blitt presentert for ”Nicaraguan way of life”, lokale danser og abortproblematikken. Landkvinnen vår Sonja er en artig skrue, som aldri legger igjen noe for en liten spøk. Av fasciliteter fins det eget kjøkken hvor man kan kokkelere egne matvarer, vaskebrett til fritt bruk hvis man ikke bare lar vaskedamene ta de skitne underbuksene for seg, 7 toalett (egentlig 8, men et er stengt for øyeblikket), 7 åpne dusjer (pass på og dusj når det blir brukt minst mulig vann, hvis du vil unngå å gå rundt med shamporester i håret), og sist men ikke minst nattevakt. Alle ”betydningsfulle” offentlige eller private institusjoner har en nattevakt til å passe på døra til enhver tid. Vår nattevakt jobber 7 dager i uken med å åpne døren for oss etter sene hjemkomster fra byen, vanne ”hagene” (det fins noen trær her og der med mango, appelsiner og bananer på) og generelt passe på at alle kommer seg i hus. Når vi snakker om vanning må jeg nevne et av de særeste fenomenene jeg har observert her i Nica. Det har seg nemlig slik at man er veldig glad i å vanne generelt. Her en dag da vi spiste lunch i bakgården på ”La terazza M” begynte en av de ansatte å vanne hele bakgården, både betong, grus og selvfølgelig planter. Jeg kan skjønne at man må vanne planter, men hvorfor vanne betongen (veeeldig spesielt)? Har også observert mange av gateselgerne vanne ”plattingen” foran kurvene sine, kanskje er det for at det skal se rent ut?

Et kvartal unna Iguana ligger Colibri hvor det er overtall av LA/spanskstudenter. Her er et av våre faste busstopp for bussen ut til stranda. Casa Santiago ligger lengst unna, ca 4. kvartal nedi gata. Her har vi hatt noen av pedagogikktimene våre, når Casa Protocolo er opptatt.

Casa Protocolo: Vårt hovedforelsesningssted med aircondition som bråker så mye at vi må skru det av mens forelesningen pågår… Nice…
El Convento: Når casa protocolo plutselig blir opptatt fordi noen viktige personer trenger det, tar vi turen til El Convento, Leòns dyreste og mest fasjonable hotell. Her har de en stor ”ballsal” som vi bruker til forelesning. El Convento kan også brukes til selvstudering da de har en deilig bakhage med luftig atmosfære. Kaffen er muy bien…

Restauranter/Kafeèr

Via Via: Konsert og Quizplassen Via Via er et populært backpackersted og ”jaktmark” for lokale Nicagutter. Her er det Quiz ca annenhver mandag og konsert på fredagene. Skal du spise mat her, bør du ta deg god tid da det kan ta sin tid. Anbefales hvertfall ikke å komme en gjeng på 14 stk. samtidig.
Cafè Latino: Et lite steinkast unna Casa Iguana ligger denne fantastiske cafeen. Med sin Moccachino Supreme, iskaffe med knuste oreokjeks og krem, er dette en sikker vinner ”any time”. Anbefales!
Cafe Rosita: Kaffebar med skikkelig utvalg som om man skulle vært hjemme. Koselig bakgård man kan sitte og studere i.
La Olla Quemada: Carola åpner dørene for konserter på onsdagene og salsakvelder på torsdagene. Vi har fått overvære konserter med Katja Cardenal, en av Nicaraguas mest folkekjære artister. Hun har til og med gitt ut en cd med Alf Prøysen sanger på spansk, som hun gav oss smakebiter fra på konserten. Etter å ha bodd 5 år i Norge har hun også hatt et samarbeid med Åge Aleksandersen der ho har laget en Nicaversjon av ”Akkurat no”. Morsomt!
Barbaro: Er du sulten på “junk” tar du turen til Barbaro og bestiller en Barbaroburger. En ”halvkilos” lekkerbisken som passer godt på en sliten søndag. Er du ikke så sulten har de vanlig burger også.
Mexicana: Min favorittkneipe med takeaway etter lange treningsøkter eller salsakurs. Går også an å sette seg ned, og overvære maten sin bli laget over grillen i bakgården. Min personlige favoritt er quesedillas con pollo eller res. Billig er det og… Terningkast 6.
Mediterrean/La terazza M: Har du lyst på deilig biff i rødvins eller peppersaus er dette plassen for deg. Ikke vær redd for å bestille ”medium rare”, siden kjøttet her er litt annerledes enn i Norge. Her snakker vi smeltepåtungenfaktor. P.S: Har du tenkt å kjøpe oksekjøtt i butikken, striml kjøttet i meget tynne skiver, siden det fort blir viskelær.
Pizza Hollywood: Er man sulten på pizza kan man ta takeaway-versjonen, der man går inn og bestiller og venter 40min, eller får Sonja til å bestille til døren. Kjøringen koster veldig mye, hele 10 cordobas, som er billigere enn å bestille ekstra ananas (sære greier). Her spares det hvertfall ikke på osten…
Pure Earth cafe: Økologisk, vegatarkafè som har falt i smak hos mange av jentene. Ligger tvers over gaten for Via Via.
Pan y Paz: Deilig liten kafe med ferske baguetter og fransk ost, til kun 30 Cordobas.
Casa Cultural: Er du sugen på å lære salsa, taekwondo eller gitar, tar du turen til Casa Cultural. Vi er nå en stor gjeng med ca 40 studenter som har lært oss salsa to ganger i uken på kveldstid. ”Myk din hofte opp, sving din salsakropp.”
Oxygen: Omdøpt til danseplassen, siden det ofte er her vi ender opp sist på fredags eller lørdagskvelden. Har du ikke klokke på, er klokken fort 5 før du kommer deg hjem, siden de ikke stenger før du går.
Illion: Vårt første møte med Illion var preget av syretechno som ikke lignet grisen. Mitt andre møte var preget av transe og homsekveld. Spesiell plass…
CamaLeòn: Dette er en plass vi har hengt ganske mye på. Det første du møter er et dansegulv med tilhørende bar. I bakgården har man en ”chill-out”-sone og klinekrok. Det spesielle med CamaLeon er at de ikke selger vann. ”Un Agua Natural por favor. No, Agua. Ron y coca?” Så ber du om vann sitter du ofte igjen med en rom og cola. En annen kuriositet er at de samler inn plastglassene og vasker dem igjen, å ikke bli overrasket om du får et glass med tannmerker på… Her om dagen klarte en av oss å miste en øl på gulvet (*Host* Elisabeth), noe som førte til at vedkommende måtte ut med 20 Cordobas for at de skulle gidde å tørke opp (like mye som ølen koster altså). Mon tro om det ville fungert i Norge. På CamaLeòn kan man også uventet bli med på dansekonkurranse, noe 3 av mine medstudiner opplevde her om dagen (Applaus til Mona som klarte å vinne, sammen med en lokal som var gnien med premien).


Ellers fins det et treningssenter 3 kvartaler nedenfor Iguana hvis treningstrangen blir stor. Kino fins det og her i León. Tipset er å ta med seg en ekstra genser, da man nesten kan blåse frostrøyk midtveis i filmen. Så Avatar her om dagen med engelsk tale og spansk tekst (og litt matt lyd i blant, men funket kanon). Er du dårlig i spansk, finn ut om det er engelsk tekst eller tale før du går inn (eller så får du fin øvelse i å ikke skjønne noen ting). Etter en lang natt på byen kan det anbefales å ta turen til Hotel San Cristobal for å kjøle ned hodet i klorvannsbassenget. For 4dollar kan du henge der hele dagen med tjenere som går rundt og tar imot bestillinger (Milshaken anbefales). Anbefales for å få sydenferiefølelsen hvis du ønsker det.

Takk for det, så håper jeg du får et fint opphold i León!

Kos

– Kjetil –