You are currently browsing the tag archive for the ‘påske’ tag.

Denne påskeferien har gått så alt for fort. Nå kom vi hjem fra Mendoza for et par timer siden, og jeg har masse å fortelle til dere ivrige blogglesere!

Thomas og jeg ankom Mendoza fredags morgen, og fant fort ut at vi hadde gjort en feil ved hostelreservasjonen vår slik at vi ikke fikk rom iom. at det var fullt. Vi ble litt lettere stresset da vi fikk høre at det kom til å bli vanskelig å finne rom siden det var fellesferie. Vi ringte rundt til alt og alle som hadde noe å tilby av tak over hodet og fant til slutt (merkelig nok) et superfint hotell til kun 210 pesos pr. natt (for begge) inkludert frokost! Fantastisk!!

Etter å ha kommet oss til rette på hotellet hadde vi god tid til å utforske byen Mendoza!

Også i denne byen fant vi veggmalerier slik som her!


Vi fant også etter mye styr hovedgaten i Mendoza – San Martín. Da vi kom hit var vi nesten skrumpet inn av sult iom at mer eller mindre alt var stengt pga. ferien. Til og med McDonalds var stengt selv om de reklamerte for 24/7 åpningstid. Da vi kom hit hadde vi også lett byen rundt etter en åpen minibank som også hadde penger (for det er ikke alltid slik at minibankene i landet her har det).


Dagen etter hadde vi bestilt utflukt via Hostel International Mendoza! (Anbefaler disse på det sterkeste!). Vi skulle gå tur i Andesfjellene (!!!), rappelere og på slutten av dagen rafte 12 km. Over ser dere et lite glimt av Andesfjellene + elven vi skulle rafte på.


Turen (på ca 2 timer) var ikke særlig krevende, men varmen tok på. Thomas og jeg hadde med oss 0,5 L og måtte til slutt ty til ørkenoverlevelsesinstinkt og kun drikke 1 dråpe av gangen (når vi virkelig måtte!). Intrykket mitt av Andesfjellene var bra bortsett fra at landskapet rett og slett var litt kjedelig. Vegetasjonen besto av kaktus og andre tørre planter som skrapte meg så jeg faktisk begynte å blø. Det var stein og sand vi gikk på hele veien. For de som har sett «127 timer» var landskapet veldig likt dette. Hvertfall, turen fikk meg til å verdsette Norsk frisk natur!


Morsomt å se kaktus i det ville!


Fint, men tørt!


Rappelering!


Så var det tid for dagens høydepunkt, nemlig rafting! Vi raftet 1,2 km og elven, fikk vi vite, lå på en 3-4 på skalaen (maksimum 5) over vanskelighetsgrad på elv. Vannet var ikke særlig varmt, men det gjorde det hele enda mer spennede. En på båten vår falt uti, men det gikk veldig fint. Mannen vi raftet med hadde 3 år på rad jobbet som rafter på Sjoa i Norge, og syntes det var veldig morsom å snakke litt med Thomas og meg. Vi fikk beskjeder av han hele veien hva vi skulle gjøre (forward, bakward og down). Kjempe morsom opplevelse!


Mange steiner som måtte unngas (hvis vi klarte).


Elven var ganske lav når vi raftet, men fortsatt ganske ekstrem på enkelte punkter! Bra nok, for å være første gang! Vi kjente det i hele kroppen dagen etter.

Dagen etter hadde vi meldt oss på vintur i Mendoza. Vi dro på 3 forskjellige gårder og naturen der var helt fantastisk. Alt var rolig og fredelig (sett bort i fra fuglene som plystret og biene som summet). Vi ble guidet rundt på gårdene og fikk høre om historie og hvordan de lager produktene sine. Til slutt fikk vi også smake på vinen!


Fornøyde!


Ekte drueklaser hang over meg her! På denne gården lagde de også alt organisk. Vinen smakte til og med overraskende godt!

I bakgrunnen ser dere Andesfjellene med snø på!

Nå som ferien er ferdig er det innspurten til eksamen som står i fokus, og selvfølgelig det at jeg skal hjem om 3 UKER!!!! Ufattelig!

Ha en fin dag!

Fransisca

Advertisements

Påsken har firats veckan lång i Nicaragua med processioner, fyrverkerier, gatukonst, fest på stranden och, framförallt, påsklov. Jag, Tove, Kristian, Nina och Siri passade på att dra till Atlantkusten. Efter buss i 8 timmar, en övernattning i den lilla byn Rama och sedan en båttur i den tidiga morgondimman kom vi fram till Bluefields. En stad som kändes lite som Jamaica, lite som Pirates of the Carribean men framförallt helt annorlunda än León. Folk blandade spanskan med kreol, åt kokosnötsbröd och sålde hajkäkar och sköldpaddshuvuden i hamnen. Det kändes som att komma till ett nytt land.
Vi stannade i Bluefields en natt och åkte sedan vidare med båt till Laguna de Perlas, en ställe som skulle kunna definiera begreppet idyll. En karibisk by med vit sand, ljummet hav och med människor så avslappnade att de bara satt på sin trappa och gjorde ingenting. Tiden stod liksom stilla i Laguna de Perlas. Vi stannade bara en natt, men det känns som att vi var där en vecka och gjorde just ingenting förutom att bada, äta och sova.
Sedan tillbaka till León och några till lata dagar. Det är som att staden har stannat upp under påsken. Många lediga nicaraguaner åker till stranden och gatorna är tomma och tysta, ovanligt i León. Något annat ovanligt. När vi kom tillbaka var himlen täckt av moln och det var fullt med vattenpölar på gatorna. Det hade regnat i två dagar  och allt var friskt och svalt ett tag. Ett kort tag, nu är ordningen återställd och det är varmare än någonsin. Semana Santa är slut, skolan börjar imorgon och livet återvänder till León. Det har varit en fin påsk.
Erika

Da var det tid for å stille spørsmålene: «Hva gjorde Kjetil i påsken» og «feirer man påske i Nicaragua?» Undertegnede fikk storstilt besøk fra «gamlelandet» representert av Mrs. Gimse og Mrs. Helen. Det hadde kommet meg for øre at feiringen her i Nica var litt mer ekstravagant enn den litt trauste protestantiske feiringen i Norge… Så med meg som «guide» trålet vi gatene etter noe spennende, med obligatoriske stopp på kjente «kaffehull». Som nevnt i tidligere blogger fins det mildt sagt endel kirker i Leòn, så det skulle vise seg at det ikke ville være vanskelig å finne noe liv i gatene. I følge noen av våre lokale bekjentskaper, var visst Leòn totalt dødt i påsken siden alle reiste ut til Las Peñitas for å feste. Dette viste seg å være langt fra sannheten. Greit nok, de fleste butikker hadde stengt langfredag og påskeaften, men folk i byen var det nok av uansett. Prosesjoner, på prosesjoner på prosesjoner, kun avbrutt av etterhvert så velkjente smellsalutter var gjennomgangsmelodien denne påsken.


Prosesjon ut av kirka med spredning av røkelse…


På Palmesøndag dro «de besøkende» en tur i kirken der de fikk utdelt/kjøpt «palmeblader» som de gikk i prosesjon med rundt i byen. Her er bilde av porten inn til Jerusalem. Med seg i prosesjonen hadde man en Jesusfigur ikledd en passende Cowboyhatt(!).


Diverse utflukter har det også vært tid til. Vi studenter var meget fornøyd med turen til Cerro Negro (Nicas yngste vulkan) tidligere i semesteret, så vi med besøk (enten av foreldre eller kjæreste) praiet en minibuss og guide opp for nok en tur. Nedturen gikk nærmest smertefritt uten store knall og fall (Creds til mor til Lene som kom seg ned selv med ryggproblemer). Legger ved en link til gærningen Eric Barone som syklet ned samme vulkanvegg i 172 km i timen. Det gikk ikke helt som planlagt (Kodenavn: Krasj, bang, bang): http://www.youtube.com/watch?v=P4_xlFtcPLk


Vi fikk også smake en av Leòns påsketradisjoner; Chicha (riktig skrevet?) som betyr brystmelk eller noe lignende. Her stod folk og delte ut gratis brystmelk fra et gatehjørne. Chicha er et maisbasert brygg som er kokt i 3dager blandet med farge. Det smakte bokstavelig talt, meget vondt, som eddik blandet med jordbær og råttent vann (brrrr *frysning*). Men, men, smakt på det har man hvertfall…


Man drar ikke til Leòn uten å ta seg noen late dager på stranda i Las Peñitas. Så vi tok oss en overnatting på Rigos hus. Den eldste generasjonen storkoste seg i vannkanten, og viste at det barnlige ikke dør ut med alderen (hvertfall ikke når man jobber i skolen)…


Det ble også tid til en liten tur til Mangroveskogen (trær som gror i saltvann). Her fikk vi se en liten krokodille sluke i seg en iguana, diverse eksotiske fugler og en og annen lokal på fisketur…


På påskeaften var det klart for påskens «main event», nemlig gatemalerier i bydelen Sutiava. Her lagde man fantastiske Jesusbilder ved hjelp av sagspon i forskjellige farger. Dette er visstnok en tradisjon som oppstod i Guatemala, som senere har blitt adoptert av Nicaragua. Et imponerende syn…


Her ser man en kunstner i dyp konsentrasjon…


Vi møtte også på et «stillbilde» av barn som «fremførte» situasjonen med Jesus på korset. Jeg syns det er litt drøyt at man bruker barn til slike sterke/groteske oppsetninger , noe man også kunne merke at Rigo (feltsjef) ikke synes var veldig stas, da han holdt seg på andre siden av gata. De må jo bli merketfor livet stakkars…


Etter at man var ferdig med gatemaleriene, noe folk hadde brukt hele dagen på, gikk man likegodt i prosesjon over dem bærende på Jesus. Akkurat som om man skulle ha lagt et 10.000 brikkers puslespill for så å ødelegge det igjen rett etterpå (spesiell tradisjon).


Her kan man se restene av de en gang imponerende kunstverkene. Sagmuggen ble i etterkant plukket opp av både barn og voksne til gjenbruk av noe slag…

Det var en liten gjennomgang av påsken i Leòn. En flott ferie fra studiene, med mange spesielle og flotte opplevelser. En stor forskjell fra feiringen i Norge, kan man skrive under på…

Operasjon Bart

Hvordan gikk det så med «operasjon bart» lurer du på… SLik ble resultatet av ca 3 ukers bartesparing. Deilig og rufsen leppepryd enhver Nicaraguaner ville vært stolt av. Selv om man etterhvert hadde blitt ganske glad i den og oppmerksomheten rundt den, skulle det bli deilig å bli hårløs i ansiktet igjen. Tror man kan konstatere at undertegnede ikke er en barteperson. Vidar derimot var riktig så lekker… 😉


Før barberingen


Etter barbering. 10 år yngre i ansiktet og god fornøyde…

Det var nok påske og bart for denne gang. Eksamensmaset nærmer seg med stormskritt, så da er det bare å legge nesa i bøkene…

Kos Kjetil

Vår påsk har vart något annorlunda ingen lax och potatis här inte;) Men vi fick gå på karneval och paraglide i den fagra världsdelen Afrika!!


MTN äger hela Ghana säga vad man vill om det, men dansa kunde denna mannen iaf…


Danielle på väg utför stupet.

Byn som vi bodde i är en i vår personals hemby, så vi fick träffa hans mamma och syster som var helt underbara. Vi fick se hur de rika Ghanianerna kan bo och det var verkligen en kontrast.

Michele och hans underbar familj:D

Känns sjukt att det finns 2 helt olika värdar inom så nära räkhåll, de rika har gigantiska lyx villor ett stenkast därifrån sover människor på gatan..



Chifen för byn och hans gyllene stav var med så klart!

Detta budskap borde alla ta in.. Trots att fufu är ( förlåt) förbannat äckligt!!

Vi köpte snygga brills på toppen av berget

Efter en lång färd hem somnade vi på stört för att var utvilade till måndagens beach party på Brenu!

– Disa og Danielle –