You are currently browsing the tag archive for the ‘mendoza’ tag.

Denne påskeferien har gått så alt for fort. Nå kom vi hjem fra Mendoza for et par timer siden, og jeg har masse å fortelle til dere ivrige blogglesere!

Thomas og jeg ankom Mendoza fredags morgen, og fant fort ut at vi hadde gjort en feil ved hostelreservasjonen vår slik at vi ikke fikk rom iom. at det var fullt. Vi ble litt lettere stresset da vi fikk høre at det kom til å bli vanskelig å finne rom siden det var fellesferie. Vi ringte rundt til alt og alle som hadde noe å tilby av tak over hodet og fant til slutt (merkelig nok) et superfint hotell til kun 210 pesos pr. natt (for begge) inkludert frokost! Fantastisk!!

Etter å ha kommet oss til rette på hotellet hadde vi god tid til å utforske byen Mendoza!

Også i denne byen fant vi veggmalerier slik som her!


Vi fant også etter mye styr hovedgaten i Mendoza – San Martín. Da vi kom hit var vi nesten skrumpet inn av sult iom at mer eller mindre alt var stengt pga. ferien. Til og med McDonalds var stengt selv om de reklamerte for 24/7 åpningstid. Da vi kom hit hadde vi også lett byen rundt etter en åpen minibank som også hadde penger (for det er ikke alltid slik at minibankene i landet her har det).


Dagen etter hadde vi bestilt utflukt via Hostel International Mendoza! (Anbefaler disse på det sterkeste!). Vi skulle gå tur i Andesfjellene (!!!), rappelere og på slutten av dagen rafte 12 km. Over ser dere et lite glimt av Andesfjellene + elven vi skulle rafte på.


Turen (på ca 2 timer) var ikke særlig krevende, men varmen tok på. Thomas og jeg hadde med oss 0,5 L og måtte til slutt ty til ørkenoverlevelsesinstinkt og kun drikke 1 dråpe av gangen (når vi virkelig måtte!). Intrykket mitt av Andesfjellene var bra bortsett fra at landskapet rett og slett var litt kjedelig. Vegetasjonen besto av kaktus og andre tørre planter som skrapte meg så jeg faktisk begynte å blø. Det var stein og sand vi gikk på hele veien. For de som har sett «127 timer» var landskapet veldig likt dette. Hvertfall, turen fikk meg til å verdsette Norsk frisk natur!


Morsomt å se kaktus i det ville!


Fint, men tørt!


Rappelering!


Så var det tid for dagens høydepunkt, nemlig rafting! Vi raftet 1,2 km og elven, fikk vi vite, lå på en 3-4 på skalaen (maksimum 5) over vanskelighetsgrad på elv. Vannet var ikke særlig varmt, men det gjorde det hele enda mer spennede. En på båten vår falt uti, men det gikk veldig fint. Mannen vi raftet med hadde 3 år på rad jobbet som rafter på Sjoa i Norge, og syntes det var veldig morsom å snakke litt med Thomas og meg. Vi fikk beskjeder av han hele veien hva vi skulle gjøre (forward, bakward og down). Kjempe morsom opplevelse!


Mange steiner som måtte unngas (hvis vi klarte).


Elven var ganske lav når vi raftet, men fortsatt ganske ekstrem på enkelte punkter! Bra nok, for å være første gang! Vi kjente det i hele kroppen dagen etter.

Dagen etter hadde vi meldt oss på vintur i Mendoza. Vi dro på 3 forskjellige gårder og naturen der var helt fantastisk. Alt var rolig og fredelig (sett bort i fra fuglene som plystret og biene som summet). Vi ble guidet rundt på gårdene og fikk høre om historie og hvordan de lager produktene sine. Til slutt fikk vi også smake på vinen!


Fornøyde!


Ekte drueklaser hang over meg her! På denne gården lagde de også alt organisk. Vinen smakte til og med overraskende godt!

I bakgrunnen ser dere Andesfjellene med snø på!

Nå som ferien er ferdig er det innspurten til eksamen som står i fokus, og selvfølgelig det at jeg skal hjem om 3 UKER!!!! Ufattelig!

Ha en fin dag!

Fransisca

Advertisements

Masse vin, 2-3 bodegaer per dag, mye fakta, og forelesninger fra direktørene fra de ulike bodegaene, og spørsmålarunder med deres ”enologos” (de som lager vinen). Dette summerer så å si uka med vinskolen. 44 viner på samme dag ble rekorden. Lærte masse, så kjempeglad jeg var med, men må innrømme at de siste 2 dagene ble jeg litt rastløs av å høre samme forklaring på hvordan vin produseres i hvert eneste bodega, derimot med små variabler. Men jeg smakte på druer, og jeg spytta ikke ut vinen.. (er jo tross alt ferie). Nydelige lunsjer på bodegaene hver dag også!

Onsdag 17 mars var det St. Patricks Day. Andrea, italieneren jeg hadde møtt 4 uker tidligere i Buenos Aires hadde ringt meg kvelden før, vi avtalte å møtes ”for some drinks” på denne irske begivenheten. Han ville vi skulle gå til en gate som heter Aristides, en gate med mange barer og restauranter. Men på veien dit så vi en irsk bar, antakeligvis den eneste i Mendoza, så bestemte oss for å ta en øl der. Her fikk man bl.a. store 1l flasker, så jeg og Andrea delte da på dette. En øl ble til 2, så begynte det å regne, så da ble det bare 3-4-5 øl til. Kjempestemning, masse utlendinger men også argentinere. Engelsk musikk, med klassikere som ”London Calling” og annet snadder fra ACDC, The Doors, Beatles, Kings of Leon, med mer.

Forresten, den argentinske bar-systemet er veldig tungvindt. Først må man gjennom en lang kø for å bestille hva du skal ha av en kassadame. Deretter når du har fått kvitteringa di må du i ny kø for å komme fram til bartenderen som skal tilbrede drinken din.

Tiden gikk, stemningen super, og til slutt var det ikke mer flasker øl igjen i baren. Da ble det pints, men så gikk det slutt også. Da ble det over på ”the hard stuff”, og jeg som ville ha en whisky cola, endte opp med bare whisky da kassadama hadde misforstått og jeg ikke hadde betalt den 1 pesoen ektra for å ha cola i drinken min. Moro kveld!!

Neste dag derimot greide jeg ikke å våkne til klokka 8, og bussen forlot meg i Mendoza. Noe jeg var ganske glad for, for orket ikke tanken på å drikke mer vin akkurat da!

Møtte igjen opp med Andrea, så da ble det lunsj i gata Aristides.– Ine –

Mendoza – dag 1

Oppmøte utenfor min vinskoles bygning i Belgrano 04:00.  Jeg skulle på 1 ukes tur til vinelskerens drøm, til Mendoza, som ligger circa midt på i vest-Argentina, og som skilles fra Chile over Andesfjellene. Jeg greide å sikre meg en plass på denne turen for 3 uker siden.. men ikke visste jeg at alle som skulle reise var faktiske studenter, som enten gikk på skolen for å kunne jobb profesjonelt med vin, eller som studerte fulltid der for å faktisk bli sommelier. Mine turkamerater var visst i deres år nummer 2, halvveis inn i programmet. Så var det meg, eneste utenlandske, og eneste som bare hadde tatt vanlige vinkurs, en introduksjon til hva resten av gruppa studerte fulltid.

04:30 satt vi oss inn i bussen. Koffert i bagasjerommet, og veske og laptop med inn i bussen. Jeg var good to go! Skolen hadde leid inn en såkalt ”sovebuss”, med bare 3 seter på hver rad, 2 seter samlet, og en for seg selv på høyre side. Mye mer komfortabel enn bussen jeg kjørte med i 5 timer med til Punta del Este, i Uruguay. 05:00 var det avreise.  Og vi kjørte….og vi kjørte….og vi kjørte… Da klokken nærmet seg 12, begynte jeg å føle meg rastløs.. Men så ble klokka ett… så ble klokka to… hmm… fortsatt ingen populasjon, øde landemark, med kuer og okser som beitet markene. Flate slake sletter, ingen Andesfjell i sikte, ingen vingårder, ikke noe som helst. Fra sletter til ørkenlignende landskap med kaktuser og sand, tilbake til grønn-gule sletter der fersk biff gikk rundt og fetet seg opp.


Endelig, 19:47 begynte vi å se populasjon. Ut av vinduet så jeg en lang fjellrygg stikke opp fra det flate landskapet. 15 minutter senere ankom vi hotellet vårt, Puerta del Sol, i sentrum av byen Mendoza, i provinsen Mendoza. Vi ble tildelt rom, og jeg kom med ei jente som het Sabrina. 22 år, veldig søt jente, men snakket ikke et ord engelsk.  Vi kom oss opp til rommet, og jeg skjønte at Sabrina ville prøve å si noe, men ingen ord kom ut… Men da jeg sa til henne på spansk at hun gjerne kan snakke på spansk til meg, så ble hun nok lettet, for praten satt i gang. Selv om jeg kanskje ikke forstår hvert eneste småord, forstår jeg vanligvis sammenhengen, og det jo bare å spørre hvis man lurer på noeJ

Neste dag skulle vi reise fra hotellet klokka 08:00, så etter en liten middag på en fortauscafé, ble det rett i sengs.

Kom meg ut av senga, klærne på, deretter ned til frokost. Fra å bare ha fått 2 medialunas  (noe ala en fransk croissant) på hotellet i Punta del Este, hadde jeg ingen store forhåpninger om denne frokosten. Vanligvis er argentinere like ille som franskmenn når det gjelder frokost: én eller 3 medialunas/croissants, og en kaffe, så er de fornøyde. Gjerne med smør eller syltetøy. Men her ble jeg hyggelig overraksket:

Medialunas, som alltid i argentina. Unntaket var at her hadde de både vanlige, men også en grovere type, noe jeg likte godt. Andre brød, og toast-skiver. Fullt utvalg av kaffe, te og varm melk, ferskpresset appelsin- og vannmelonjuice. Frukt bolle med skrellet og oppskåret frukt. Ost, skinke, smør, 3 ulike typer syltetøy. En fullverdig frokost etter min mening!

Etter å ha spist en stor frokost, skulle som sagt drikke vin dagen lang, ble det ut i bussen. Vår første vingård, eller ”bodega” som det kalles, var Chandon. Hvem har vel ikke drukket Chandon champagne, eller Moet og Chandon. Vi ankom Chandon’s bodega, ble delt inn i 3 grupper på 15, og under en omvisning rundt av en guide ble vi forklart hva som skjedde hvor og hvilken betydning det hadde for vinen. Siden vi var en gruppe fra en vinskole, som liksom hadde studert dette i 2 år, ga de ikke den forenklede ”turist-versjonen”, men en fullpakket tekninsk forklaring, og vi fikk til og med slippe inn på områder forbudt for turistene.

Så kom ”la degustacion”, vinsmakingen. I et rom med flere store runde bord, dekket med hvite duker og med hvite stoler, skulle vi sette oss ned. Hver av oss hadde 7 vinglass, et vannglass og en ”spytte-kopp” av aluminium. En av sjefene for Chandon i Argentina, en franskmann som hadde kommet fra Chandon i Frankrike mange år siden for å utbygge Chandon og lage en ny avdeling i vinparadiset Mendoza, ga oss en introduksjon av Chandon og deres konsept, før han videre forklarte oss vin for vin hva det var, og hvorfor. Vi fikk 3 hvite ”vin base” (=vanlige viner), før vi fikk 4 ulike typer ”champagne” (selvfølgelig ikke ”ekte” champagne, men sprudlevin laget via ”methode champeniose”, samme metode). Alle spyttet ut vinen etter smaking, ”professionelle” som de er, men at en nordmnn spytter ut vin uten engang å svelge er uhørt fra min side, og viking som jeg er, nøt jeg dem alle, uten å spytte dem ut selvsagt. Som en av mine venner fra BsAs alltid sier: ”spittiers are quitters!”

På veien ut fra Chandon fikk vi alle tildelt en av deres gode champagner, en cuvée reserve, laget av Chardonnay. Så ble det tur til neste bodega, Terrazas de los Andes. Klokken var nå cirka 15:00 på formiddagen, og det ble tur ut i hagen, der det var dekket opp med 5 vinglass til hver, men også med en tallerken, noe som betydde at her skulle vi ha lunsj. 2 hvitviner, 3 rødviner. Så var det nydelig lunsj, og vi fikk utdelt 3 nye rødviner til å nyte med maten. På hvert bord satt vi 4 ”studenter” og en av de profesjonelle som jobbet enten for Chandon eller Terrazas, slik at vi fikk en liten diskusjon med de, og kunne snakke om karrierer innenfor vin, og de kunne svare på eventuelle spørsmål. Til slutt ble det dessert, og en hvit dessertvin. Så lang, 17 glass vin.

Til sist ble det besøk på Cheval des Andes, en ”collaboration” mellom Cheval Blanc i Frankrike og Terrazas de los Andes i Argentina. Igjen en fransk direktør som snakket med oss, og 2 nye rødviner sto for tur. Meget god kvalitet, og skal visst ha vært dyre.

Kom til slutt hjem 21:00, meget sliten. Ble en kort tur ut på en fortausrestaurant sammen med en gruppe fra vinskolen, deretter rett i sengs!