Da var det tid for å stille spørsmålene: «Hva gjorde Kjetil i påsken» og «feirer man påske i Nicaragua?» Undertegnede fikk storstilt besøk fra «gamlelandet» representert av Mrs. Gimse og Mrs. Helen. Det hadde kommet meg for øre at feiringen her i Nica var litt mer ekstravagant enn den litt trauste protestantiske feiringen i Norge… Så med meg som «guide» trålet vi gatene etter noe spennende, med obligatoriske stopp på kjente «kaffehull». Som nevnt i tidligere blogger fins det mildt sagt endel kirker i Leòn, så det skulle vise seg at det ikke ville være vanskelig å finne noe liv i gatene. I følge noen av våre lokale bekjentskaper, var visst Leòn totalt dødt i påsken siden alle reiste ut til Las Peñitas for å feste. Dette viste seg å være langt fra sannheten. Greit nok, de fleste butikker hadde stengt langfredag og påskeaften, men folk i byen var det nok av uansett. Prosesjoner, på prosesjoner på prosesjoner, kun avbrutt av etterhvert så velkjente smellsalutter var gjennomgangsmelodien denne påsken.


Prosesjon ut av kirka med spredning av røkelse…


På Palmesøndag dro «de besøkende» en tur i kirken der de fikk utdelt/kjøpt «palmeblader» som de gikk i prosesjon med rundt i byen. Her er bilde av porten inn til Jerusalem. Med seg i prosesjonen hadde man en Jesusfigur ikledd en passende Cowboyhatt(!).


Diverse utflukter har det også vært tid til. Vi studenter var meget fornøyd med turen til Cerro Negro (Nicas yngste vulkan) tidligere i semesteret, så vi med besøk (enten av foreldre eller kjæreste) praiet en minibuss og guide opp for nok en tur. Nedturen gikk nærmest smertefritt uten store knall og fall (Creds til mor til Lene som kom seg ned selv med ryggproblemer). Legger ved en link til gærningen Eric Barone som syklet ned samme vulkanvegg i 172 km i timen. Det gikk ikke helt som planlagt (Kodenavn: Krasj, bang, bang): http://www.youtube.com/watch?v=P4_xlFtcPLk


Vi fikk også smake en av Leòns påsketradisjoner; Chicha (riktig skrevet?) som betyr brystmelk eller noe lignende. Her stod folk og delte ut gratis brystmelk fra et gatehjørne. Chicha er et maisbasert brygg som er kokt i 3dager blandet med farge. Det smakte bokstavelig talt, meget vondt, som eddik blandet med jordbær og råttent vann (brrrr *frysning*). Men, men, smakt på det har man hvertfall…


Man drar ikke til Leòn uten å ta seg noen late dager på stranda i Las Peñitas. Så vi tok oss en overnatting på Rigos hus. Den eldste generasjonen storkoste seg i vannkanten, og viste at det barnlige ikke dør ut med alderen (hvertfall ikke når man jobber i skolen)…


Det ble også tid til en liten tur til Mangroveskogen (trær som gror i saltvann). Her fikk vi se en liten krokodille sluke i seg en iguana, diverse eksotiske fugler og en og annen lokal på fisketur…


På påskeaften var det klart for påskens «main event», nemlig gatemalerier i bydelen Sutiava. Her lagde man fantastiske Jesusbilder ved hjelp av sagspon i forskjellige farger. Dette er visstnok en tradisjon som oppstod i Guatemala, som senere har blitt adoptert av Nicaragua. Et imponerende syn…


Her ser man en kunstner i dyp konsentrasjon…


Vi møtte også på et «stillbilde» av barn som «fremførte» situasjonen med Jesus på korset. Jeg syns det er litt drøyt at man bruker barn til slike sterke/groteske oppsetninger , noe man også kunne merke at Rigo (feltsjef) ikke synes var veldig stas, da han holdt seg på andre siden av gata. De må jo bli merketfor livet stakkars…


Etter at man var ferdig med gatemaleriene, noe folk hadde brukt hele dagen på, gikk man likegodt i prosesjon over dem bærende på Jesus. Akkurat som om man skulle ha lagt et 10.000 brikkers puslespill for så å ødelegge det igjen rett etterpå (spesiell tradisjon).


Her kan man se restene av de en gang imponerende kunstverkene. Sagmuggen ble i etterkant plukket opp av både barn og voksne til gjenbruk av noe slag…

Det var en liten gjennomgang av påsken i Leòn. En flott ferie fra studiene, med mange spesielle og flotte opplevelser. En stor forskjell fra feiringen i Norge, kan man skrive under på…

Operasjon Bart

Hvordan gikk det så med «operasjon bart» lurer du på… SLik ble resultatet av ca 3 ukers bartesparing. Deilig og rufsen leppepryd enhver Nicaraguaner ville vært stolt av. Selv om man etterhvert hadde blitt ganske glad i den og oppmerksomheten rundt den, skulle det bli deilig å bli hårløs i ansiktet igjen. Tror man kan konstatere at undertegnede ikke er en barteperson. Vidar derimot var riktig så lekker… 😉


Før barberingen


Etter barbering. 10 år yngre i ansiktet og god fornøyde…

Det var nok påske og bart for denne gang. Eksamensmaset nærmer seg med stormskritt, så da er det bare å legge nesa i bøkene…

Kos Kjetil

Advertisements