You are currently browsing the tag archive for the ‘Argentina’ tag.
Denne påskeferien har gått så alt for fort. Nå kom vi hjem fra Mendoza for et par timer siden, og jeg har masse å fortelle til dere ivrige blogglesere!
Thomas og jeg ankom Mendoza fredags morgen, og fant fort ut at vi hadde gjort en feil ved hostelreservasjonen vår slik at vi ikke fikk rom iom. at det var fullt. Vi ble litt lettere stresset da vi fikk høre at det kom til å bli vanskelig å finne rom siden det var fellesferie. Vi ringte rundt til alt og alle som hadde noe å tilby av tak over hodet og fant til slutt (merkelig nok) et superfint hotell til kun 210 pesos pr. natt (for begge) inkludert frokost! Fantastisk!!
Etter å ha kommet oss til rette på hotellet hadde vi god tid til å utforske byen Mendoza!
Også i denne byen fant vi veggmalerier slik som her!
Vi fant også etter mye styr hovedgaten i Mendoza – San Martín. Da vi kom hit var vi nesten skrumpet inn av sult iom at mer eller mindre alt var stengt pga. ferien. Til og med McDonalds var stengt selv om de reklamerte for 24/7 åpningstid. Da vi kom hit hadde vi også lett byen rundt etter en åpen minibank som også hadde penger (for det er ikke alltid slik at minibankene i landet her har det).
Dagen etter hadde vi bestilt utflukt via Hostel International Mendoza! (Anbefaler disse på det sterkeste!). Vi skulle gå tur i Andesfjellene (!!!), rappelere og på slutten av dagen rafte 12 km. Over ser dere et lite glimt av Andesfjellene + elven vi skulle rafte på.
Turen (på ca 2 timer) var ikke særlig krevende, men varmen tok på. Thomas og jeg hadde med oss 0,5 L og måtte til slutt ty til ørkenoverlevelsesinstinkt og kun drikke 1 dråpe av gangen (når vi virkelig måtte!). Intrykket mitt av Andesfjellene var bra bortsett fra at landskapet rett og slett var litt kjedelig. Vegetasjonen besto av kaktus og andre tørre planter som skrapte meg så jeg faktisk begynte å blø. Det var stein og sand vi gikk på hele veien. For de som har sett “127 timer” var landskapet veldig likt dette. Hvertfall, turen fikk meg til å verdsette Norsk frisk natur!
Morsomt å se kaktus i det ville!
Fint, men tørt!
Rappelering!
Så var det tid for dagens høydepunkt, nemlig rafting! Vi raftet 1,2 km og elven, fikk vi vite, lå på en 3-4 på skalaen (maksimum 5) over vanskelighetsgrad på elv. Vannet var ikke særlig varmt, men det gjorde det hele enda mer spennede. En på båten vår falt uti, men det gikk veldig fint. Mannen vi raftet med hadde 3 år på rad jobbet som rafter på Sjoa i Norge, og syntes det var veldig morsom å snakke litt med Thomas og meg. Vi fikk beskjeder av han hele veien hva vi skulle gjøre (forward, bakward og down). Kjempe morsom opplevelse!
Mange steiner som måtte unngas (hvis vi klarte).
Elven var ganske lav når vi raftet, men fortsatt ganske ekstrem på enkelte punkter! Bra nok, for å være første gang! Vi kjente det i hele kroppen dagen etter.
Dagen etter hadde vi meldt oss på vintur i Mendoza. Vi dro på 3 forskjellige gårder og naturen der var helt fantastisk. Alt var rolig og fredelig (sett bort i fra fuglene som plystret og biene som summet). Vi ble guidet rundt på gårdene og fikk høre om historie og hvordan de lager produktene sine. Til slutt fikk vi også smake på vinen!
Fornøyde!
Ekte drueklaser hang over meg her! På denne gården lagde de også alt organisk. Vinen smakte til og med overraskende godt!
I bakgrunnen ser dere Andesfjellene med snø på!
Nå som ferien er ferdig er det innspurten til eksamen som står i fokus, og selvfølgelig det at jeg skal hjem om 3 UKER!!!! Ufattelig!
Ha en fin dag!
Fransisca
Hei på dere, alle sammen!
Nå skal Thomas og jeg dra til Mendoza om en halv time. Så langt i ferien har vi gjort (en del) lekser og vært på konsert med Gogol Bordello, Bassnectar og Skrillex. (Jeg forteller mer om dette siden. Dette blir et kort innlegg siden vi må dra nå). Kort oppsumert: landlorden vår Jay eier et evenbyrå som arrangerte disse konsertene, så vi fikk VIP på alle konsertene! Dermed har vi fått hengt med samtlige kjendiser!
Skrillex, crew + herlige mennesker samlet for asado (barbeque) på terassen vår.
Nå drar vi til Mendoza (16 timers busstur, mot Chile), for å gå tur i Andesfjellene, rafte og smake på god vin.
Livet er herligt!!
God påske alle sammen – Feliz semana santa!
Fransisca
Selv om jeg nå er på andre siden av jordkloden ble min 20 års dag ikke så ille likevel – snarere tvert i mot.
Jeg var på skolen på dagen, men kom hjem etter en liten handletur, og fikset i stand til middag med 12 gode venner her i leiligheten vår i San Lorenzo i San. Jeg serverte champagne, aperitiff, tapas og til dessert NORSK brownies med fersk frukt. Herlig måltid (som virket som ble en suksess). Tema for kvelden var 70´s og det gjorde at stemningen ble ekstra god!
God gjeng!
Nå går det mot påskeferie, og her i Buenos Aires blir det bare kaldere og kaldere. Norge har på enkelte dager tatt igjen Argentina på gradestokken. Da begynner det å bli på tide å komme seg hjem.
Vi har det fortsatt supert her så klart, og i påskeferien (sett bort i fra et tonn med lesing og skriving til eksamensoppgaven) skal jeg til Mendoza.
Kart over Argentina, og til venstre i kartet ser dere Mendoza, som er en ca. 16 timers buss tur fra Buenos Aires. På kartet til høyre ser dere også Iguazú falls som vi var ved for 2 uker siden.
God påske til dere alle fra meg!
Fransisca
Den siste tiden har vært en fin tid. Jeg har fått besøk av venner jeg ikke har sett siden jeg forlot Norge, det har vært pepsi reklame innspilling i gata vår, vi har sett mange fine dyr i Buenos Aires´s dyrehage og vi har vært på asado (grilling) med noen av de andre studentene på student huset i Pichincha.
Pepsi innspilling i vår gate – som pågikk i 3 dager. De sprutet tomat oppover alle vegger og det var så vidt vi fikk passere sperringene til gata vår. Det var litt morsomt å kunne si “vivo acà” – jeg bor der borte, så fikk jeg passere. Mange timer ble tilbrakt på balkongen med god utsikt over innspillingen. Over er Lena og Thomas.
Her ser dere “blodbadet/ tomatbadet” i gata vår.
Så kom det fint besøk fra Córdoba av fv. Tine, Siya og Andrea. De var her i 3 dager og det var veldig koselig, og se de (Tine og Andrea igjen. Siya er fra Amerika og en ny venn av Andrea og Tine). Vi var på markedet (så klart), spiste god mat og generelt sightseeing.
Fine Andrea, som jeg har savnet deg og uttrykkene dine!
Så dro Laila hjem til gode, gamle Noreg etter 7 måneders reise. Hun brukte sine siste dager på taket vårt (bildet over), og vi solte oss, drakk god vin og spilte masse amerikaner!
Så kom Marte. Hele veien fra Stavanger for å besøke meg! Hun tok med 2 tuber makrell, 2 toro brownies óg 2 nonstop poser. Litt av en fest det ble. Over er oss to utenfor det smaleste huset i Buenos Aires. Det ligger i vår gate til og med. Helt fantastisk.
På fredag var vi i dyrehagen, som var noe helt annet en den i Nicaragua. Der var det bjørner, aper, løver, kenguru, fugler, kameler og lamaer.
Bamse ville ha nøtter, og gjorde noen triks for det.
Søte baby skilpadder ville også ha mat
Kamel ville også ha mat og Lena ga den litt, så ble den glad
Vi har vært på åpning av skandinavisk bar, og møtte overraskende nok veldig mange skandinavere som bor her i Buenos Aires.
I løpet av “The Dirty War” (1876-1983), for ca 30 år siden, forsvant det mange barn og voksne på mystisk vis. Hver torsdag her i Buenos Aires demonstrerer mødrene av de forsvunnede barna. Jeg anbefaler alle å lese om dette på for eksempel Wikipedia (søk på Mothers of Plaza de Mayo). Jeg var der denne torsdagen, og det var veldig rørende å se på. Historien i seg selv er også veldig rørende og interessant.
En av plakatene knyttet til demonstrasjonen – “husk rettferdighet, uten å glemme”.
Oppsumering – Buenos Aires er helt fantastisk, som alle burde oppleve! Nå skal vi på Argentisk steakhouse, og i helgen tenker vi oss til Urugay! Life is good!
Fransisca
Hola todos!
Tiden i Buenos Aires bare flyr forbi. Nå har vi vært her i tre uker allerede. Hver dag skjer det noe nytt og spennende.
Jeg har opplevd mer av kulturen i byen og hvor glad menneskene her er i å underholde tilfeldige mennesker (som meg selv) en fredags kveld. Over er et bilde av guttene jeg beskriver og koret vi samlet sammen litt etter litt. Fantastisk koselig! Den samme kvelden som dette bilde er tatt hadde vi også en velkomstfest i leiligheten vår for kulturstudentene. Festen ble veldig vellykket og vi ble bedre kjent alle sammen.
Enda en søndag med marked i gata Defensa – rett ved oss. Musikk, dans, antikk, klær og suvenirer fyller gata samt alle menneskene som kommer fra alle kanter. Atmosfæren må bare oppleves!
Et overblikk over markedet!
Vi har prøvd oss på nypresset appelsinjuice på gata, hvilket var veeeldig god. Den kostet bare 10 pesos – ca 13 kr.
På mandager har vi funnet ut at det er et trommeshow ikke langt fra oss som heter La Bomba på klubb Konex. Folk var super gira og i det landet her virker det ikke som folk bryr seg om hva andre synes. Folk danset rundt og rundt hverandre til de kule rytmene. Ingen sto stille, og de solgte kun 1 liters øl (til 23 kroner).
Hver ukedag har jeg skole ca 1 times gåtur unna der jeg bor. Jeg tar tuben (subten) fra Plaza de Mayo og får meg derfor hver dag en gåtur (til subten) hvor jeg hver dag ser noe nytt fra storbyen og livet her. Over er bilde fra Plaza de Mayo.
Vi (fv. Lena, Arma, Oda, Laila) har vært i Parque Norte. Det er et badeland/ park ca. 1 time utenfor byen. Da vi gikk av bussen slo den friske luften mot oss. Rart at luften kan være så frisk bare 1 time utenfor Buenos Aires, og også rart at vi har blitt så vandt til den forurensede luften. Vi lå hele dagen og solte oss, og baded i bassenget som var iskaldt. Vi sammenlignet det med den norske sommer temperaturen i vannet – 19 grader. Ja, vi har blitt bortskjemt.
Før vi fikk lov til å bade måtte vi bli sjekket av en lege. Vi ble sjekket mellom tærne, under armene og i nakken, og alle fikk godkjent stempel. Over er Arma som er super excited da hun fikk vite at hun fikk det godkjente stempelet på papiret sitt.
Vi spiste på en koselig liten restaurant og drakk iskald øl!
Dagen var veldig koselig. Vi lå i mange timer og bare snakket, tegnet og solte oss.
Så kom dagen da vi skulle hoppe i fallsjerm. Vi dro av gårde 07:30 om morgenen og ble kjørt ut på landet ca. 1,5 time utenfor Buenos Aires. Der var det kuer, hunder og et tonn med fluer – som på hytta. Luften var frisk også! Over er Lena med en av hundene mens hun venter på sin tur til å hoppe.
Thomas som er klar til å hoppe, her foran fly hangaren.
I flyet på vei mot noe som da virket som et selvmordsforsøk.
Følelsen var helt ubeskrivelig, og kan ikke sammenlignes med noe annet! Jeg anbefaler dette til ALLE! Det må gjøres! Vi gjorde det via www.bsas4u.com og det var utrolig bra! Veldig profesjonelt og vellykket!!
Enda et bilde av meg mens jeg hoppet – wihoo
Vel nede på bakken etter å ha hoppet fra 3000 meter!
Jeg har sikkert 100 bilder fra denne dagen, men alle kan desverre ikke komme på bloggen. Det hadde tatt veeeldig land tid, siden nettet her ikke er av den raskeste typen. Jeg har ikke ord som kan beskrive den følelsen jeg hadde når jeg fløy over jorda på den måten. Det er som jeg skrev, virkelig noe som må oppleves for å forstå hvor fantastisk det var!
Fransisca
Fysj så fort den første uka har gått her i Buenos Aires. Vi har kost oss på alle mulige tenkelige måter og har fått utforsket byen! Vi har vært turister og tatt tuben (subten, som den heter her) som ekte Argentinere. Jeg begynte på skolen på tirsdag og det er super spennende!
Ovenfor ser dere et bilde av markedet som er her i San Telmo hver søndag. Det er milelangt og de selger alt fra pels og skinnjakker til ma-te som er en spesiell te-kopp Argentinerne bruker. Fantastisk. Det er også trommeshow utenfor balkongen vår hver søndag, samt Jazz Show! Herlig:
From our balcony – ye!
Vi har solt oss på takterassen (og blitt litt solbrente), drukket argentisk øl for 5 kr, vært på telefondo shopping, drukket frappé, Lena har tatt tuben for første gang i sitt liv (big moment), vi har besøkt reservatet her i byen, vært på velkomstfest for kulturstudier og møtt alle de 139 andre studentene og hørt på gateband. Her er noen bilder:
Shopping (ikke for min del siden jeg har måttet klare meg med 350,- den siste uken) i Florida gaten i sentrum – sentrum av byen. Som å være i London bare med litt mørkere mennesker og 35 grader ekstra. I bakgrunnen ser dere tårnet som er et av Buenos Aires’ kjennemerker.
Her fant vi en fin telefondo. Dette var en must-have butikk som dere sikkert skjønner
Dette er skolen min – Facultad de Economia. Subte (tube stasjon) rett utenfor! Nå er det sommer i Buenos Aires, og vi er så og si de eneste studentene i det svære bygget! Ok det!
Havna i byen. Her er det en økologisk park med mange fine fugler. Vi fikk en chorizo pølse for 8 pesos (10 kr) også gikk vi i parken og koste oss og så på solnedgangen.
Vi har lunsjet på takterassen vår og fått litt for mye sol.
Havanna frappè på vei til Recoletta gravplass
Recoletta gravplass. Det var mer som en liten landsby med gravstøtter (bygninger/ monumenter) som var mange meter høye. Det var små hus som de pårørende kunne gå inn i.
Her ser dere en av gatene på Recoleta gravplassen. Det var som en labyrint. Kjente personer i Argentina er begravd her bl.a. Eva Perón – First Lady of Argentina som døde i 1952. Det var en helt spesiell følelese å gå mellom graver på en slik måte.
Dette var en av gravkammerene. Litt morsomt hadde vi det også, selv om det var på en gravlplass.
Mange hadde også spesielle statuer av seg selv foran gravkammerene sine. For eksempel han her som har laget en statue av seg selv påkledd i morgenkåpe og sko. Litt spesielt.
Vi har det helt supert her i Buenos Aires! Byen er så fin og spennende! Jeg har nå gått nesten en uke på skolen og forelesningene er veldig spennende! Livet er herlig!
Fransisca
Hola todos y bienvenidos a Buenos Aires!
Som dere skjønner har vi ankommet Argentina og nydelige Buenos Aires!
Inngangen til trappeoppgangen til leiligheten vår i Pasaje San Lorenzo 258, San Telmo.
Siden vi kom har vi brukt tiden på å gjøre oss litt kjent og møte igjen kjære venner som vi ble kjent med forrige semester i Nicaragua og som også valgte å dra ned hit. I går kveld hadde vi en liten velkomstgathering i leiligheten vår, og det var super koselig!
Spansk universitetet
Før gjestene kom tok vi oss en liten bit på en koselig café rett borti gata!
Ruth og Simen fikk hver sitt flagg – svensk og palestinsk.
Det er masse fine tegninger over alt på vegger og murer her! Hvem kan kalle grafitti hærverk?
Vi fant et marked rett ved oss med masse fersk frukt og bakevarer samt masse vintage fra klær, bager og solbriller til fyrstikkesker, kniver, lp plater og cameras.
LP butikken på markedet.
Rett utenfor huset vårt har noen funnet ut at det var kult å sette opp et fiske hode, og det ser ikke ut til at noen tenker å ta det bort heller. Naboen vår synger opera og har en botanisk hage på verandaen sin. Hver søndag er det marked i gata vår samt tromme show.
Leiligheten vår er super koselig! Jeg skal filme og gi dere en tur senere. Vi har tre balkonger ned mot gaten + en gigantisk solterasse med grill og utsikt over byen. Jeg deler leiligheten med Thomas, Simen og Lena. Koselig mennesker og jeg tror vi kommer til å få det fint sammen.
Thomas og Simen har nettop ankommet leiligheten
I kveld har vi vært på en plass med masse restauranter og hvor det var tango show og live musikk. Bra og koselig stemning.
Arma, Simen, Mark og Ingrid fikk også en tegning laget av seg.
Første intrykk av byen er veldig, veldig bra. Strøket vi bor i er ikke det mest fashionable, men jeg liker det veldig godt! Menneskene er hyggelig og maten er god. Det er deilig å skulle være i en litt mer vestlig orientert by i tre måneder enn Nicaragua som var et utvilingsland. Byen blomstrer og oser muligheter og lykke! Gleder meg til å oppleve mer!
Fransisca
I helga var eg på reisefot for fyrste gong sidan eg landa i Argentina. Etter snart to månadar i storbyen Buenos Aires skulle det vera godt å komma seg ut litt, kjenna friskare vind fylla lungene, sjå meir grønt enn grått, høyra andre lydar enn frå folk og trafikk. Så me valde oss likegodt dei enorme fossefalla ved Iguazú, på grensa mellom Argentina og Brasil. Me, det var Terje, Tom, Tina og eg.
Det er fullt mogleg å ta fly til Iguazú, og det er det nok mange som gjer. Byen som me skulle bu i låg på den argentinske sida av fossefalla, ca 150 mil frå Buenos Aires rekna slik bilane fyk. Me valde istaden å ta buss, då desse skulle vera riktig så komfortable. Klokka sju på torsdagskvelden troppa me difor opp på Retiro Rutebilstasjon med førehandstinga billettar i lommane. Selskapet heitte Expreso Singer og tok oss dei 18-19 timane opp til Puerto Iguazú, som er namnet på den byen eg ikkje nemnde med namn litt lenger oppe i teksten.
I øvre etasje på bussen var dei vanlege seta, men me hadde tinga plass i 1.etasje på 1.klasse. Det kom på kring 1000 kroner att og fram, men det var absolutt verdt det. Det var kun plass til 12 personar på 1.klasse, og det har den enkle forklaring at det då er mogleg nesten å liggja i horisonten om ein legg ned seteryggjen og strekkjer ut føtene. Herleg!
Etter 19 timar og ei god natts svevn, var me framme i den no allereie nemnde byen. Det var utruleg godt å kjenna skikkeleg temperatur igjen. Gjennom helga låg temperaturen på drygt 30 grader på dagtid og 25 på nattestid. Heilt etter min smak 
. Eg hadde vore såpass framsynt at eg hadde tinga hostell. Dette var eit koseleg, lite hostell som heitte Timbo Posada. Me fekk oss plass på eit timannsrom med aircondition, og i bakhagen var det både ein bar/frukostresturant, eit lite badebasseng, internett, tv og hengjekøyer til å slappa av i. Etter å ha installert oss i dette lille paradiset, heiv me oss rundt for å vitja den brasilianske sida av fossefalla. Las Cataratas de Iguazú er verdas breiaste fossefall og ligg altså på grensa mellom Brasil og Argentina. Her gjer elva Iguazú eitt stup ned frå platået Parána, eit stup som me altså no skulle vitja. I snitt ligg vassmengda på drygt 1700 kubikkmeter i sekundet, dvs som 6 gonger Suldalslågen på maks spyleflaum, med ei rekordmåling på 12800 kubikkmeter i sekundet. Alt dette vatnet hiv seg utover ein kring 2 km lang kant på platået, og det gjer det til det breiaste vassfallet i verda.
Når eg seier “heiv oss rundt”, betyr det at me fann oss ein drosjesjåfør som kunne ta oss over grensa, køyra oss ned til der den brasilianske delen av fossefalla byrjar, venta på oss der, og så køyra
oss attende til hostellet etter nokre timar. Denne sjåføren heitte Rudolfo og var ein hyggeleg kar me brukte heile helga. Han var ein kløppar til å få oss snøgt gjennom grensekontrollane og hadde mykje artig å fortelja om både det eine og det andre. På den brasilianske sida av falla er det det best å få god oversikt over falla, då dei fleste av desse fell ned på argentinsk side av elva. Det var nesten ikkje til å tru då me for fyrste gong festa blikket på dette naturens vidunder. Så vidt som våre stereoskopiske, avstandsmålande augo klarte å famna var det kvite fossar som brusa og fossa og leika seg med vind og luft på veg ned til botnen. Det er ikkje til å nekta for at eg nynna litt på “Du vesle bekk” i det eg tusla bortover fine, flotte gongstiar som tok oss nærare og nærare sjølve storfossen. Stiane på brasiliansk side enda opp i ei slags bru som gjekk ut midt i fossefalla der ein kunne stå og bli klissblaut. Fantastisk! I vasspruten frå nokre av fossefalla kunne ein faktisk sjå regnbogar. Kjensla mi var litt som dette…
På laurdagen dro me til den argentinske sida. Her var det mykje meir å finna på, og me enda opp med å bruka heile dagen. Fyrst tok me eit slags smalspora tog opp til der fossefalla byrjar. Frå togstasjonen måtte me gå ca ein kilometer på nokre lekre bruer ut til kanten, og den delen av fossefalla dei kallar Djevlehalsen. Igrunn er det vanskeleg å forklara kor mektig ei oppleving det er å stå på kanten og kikka ned og bort på fall etter fall. De får sjå på denne videoen eg tok:http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=GR4Rn_eGZZg
Sidan flaut me nedover den øvre sida av fossane med ein liten raftingflåte der me såg både sneisne fuglar, skjelpadder, aligatorar og fiskar. Så gjekk me kringom på eit mylder av ulike stiar med utkikksplattformar over ulike delar av falla, før meg avslutta dagen med å ta ein racarbåttur inn i sjølve nedslagsfeltet for nokre av fossane. Terje og eg tok forresten turen saman med ein gjeng på kring 20 galne danske pensjonistar som var på sin årelege backpackartur… Ei oppleving litt utan om det vanlege.
På søndagen skulle me reisa attende til Buenos Aires, men tok oss tid til å fara til Paraguay for å sjå på kamera. Her skulle dei vera så billige. Det var dei også, men eg fann meg ikkje rette sorten. Litt tok me også turen for å få stempla Paraguay i passet, men vår wonderboy av ein drosjesjåfør var så god til å komma seg over grenser at det aldri vart registrert i Paraguay at det hadde vore nordmenn på handletur den dagen. Ja, ja…
Så etter nye 19 timar var me attende i Buenos Aires til ein kvardag med spanskleksjonar, eksamensnerver (jadå, det nærmar seg…), og kaldare klima. Det gjorde godt å komma seg litt ut og vekk…
Så sat me der. På scenen. Eg og to svenskar. Ei tromme, to gitarar… ustemde. Framføre oss sat og sto kring 200 forventningsfulle argentinarar, pluss ein neve europearar.
På søndag dro så å seia heile kullet som studerar her i Buenos Aires på ei utflukt til ein barrio – bydel – sør i Buenos Aires. Berazategui er namnet, og området er i stor grad befolka av argentinarar frå distriktet Santiago del Estero nord i Argentina. Dette er eit forhaldsvis fattig distrikt, og mange derifrå har søkt til Buenos Aires for å skaffa arbeid. Utvandrarane har stor medkjensle med dei som framleis bur i distriktet og arrangerar jamnleg innsamlingsaksjonar for å betra levekåra til si nordlege slekt. Det var ei slik tilstelning me skulle vera med på.
Klokka halv eitt på samla me oss på togstasjonen Constitución. Dette er ein togstasjon ein helst ikkje skal tusla åleine kringom på kvelds- og nattetid, då ein fort blir eit kamera eller ei lomme pesos fattigare. Dei har forresten flotte togstasjonar her i Buenos Aires. Det var engelskmenn som i si tid konstruerte og åtte jarnbanane, men under president Juan Perón kom dei i offentlege hender. Nok om det. Me tok i alle fall toget fram til stasjonen nær Berazategui og vart her lasta ombord i lastebilar og pickup-ar som tok oss fram til plassen tilstelninga skulle vera.
Folket frå Santiago del Estero er svært opptatt av sine røter og tradisjonar, og me vart gjennom dagen vitne til ei rekkje flotte danseoppvisningar og musikalske framføringar, og åt oss mette på tradisjonsrik mat. Festen vart halde inne i ein slags hall som delvis var i friluft, delvis under tak. Her hadde ein eit grillkjøkken, bord og stolar, ei scene, og ei stort dansegolv. Kringom gjekk det også feiande flotte jenter og selde lodd til inntekt for prosjekt i Santiago del Estero. Eg kjøpte nokre lodd, for å seia det slik…
Noko av det fyrste me vart inviterte med på var å dansa. Dei freskaste av oss heiv seg verkeleg utpå i dansen, og det må nemnast at Terje frå Vik i Sogn tok kaka. Med sine sensuelle rørsler, sine springhopp, sine djupe blikk, vart han fort ein favoritt blant dei dansegalne damene på 60+. For kvar eit steg gjekk det eit sus gjennom salen, og damene dåna, klappa, og vifta med skjørta. Heldigvis var det også rom for mindre vågale nordbuarar, så mange av oss fekk kjenna latinske rytmar vri og venda på kroppen.
Då eg fekk meg mat, noko som sjølvsagt inkluderte nydeleg kjøt, kom det ein hyggeleg eldre kar bort til meg. Han såg litt mismodig ned på plastbestikket eg hadde fått utdelt og fann fram eit nydeleg, antikk bestikk. Eg trudde han då ville selja meg det, og var igrunn ikkje så interessert i bestikkhandling på det dåverande tidspunkt, så eg avslo høfleg. Mannen gav seg derimot ikkje, og etter gjentatte avslag klarte eg via nokre hyggeleg bordnaboar å forstå at han kun ville låna meg det så eg skulle sleppa å eta biff med plastikk. Dei er stolte over kjøtet sitt i Argentina, det er sikkert! Og kniven kunne eg brukt til å barbera meg med, han skar kjøt som var det solvarmt smør.
Frå scenen kom det stadig liflege tonar frå ulike gitargrupper, nokre med songarar, nokre utan. Felles var at det gav mange høve til dansing. Eduardo, du veit han argentinaren med langt hår og skjegg, hadde spurd oss om ikkje nokon av oss ville opptre som eit slags “gi-noko-tilbake-til-dei-som-gjev-oss-så-mykje”, og det hadde me sagt ja til. På førehand hadde 4 jenter førebudd ein pardans med argentinske frendar, og 7 av oss hadde førebudd musikalske innslag. Til stor jubel gjennomførte jentene flott dansing, og etter ei stund var det tid for musikk. Fyrst var det altså han svensken på gitar, han svensken på trommer, og eg på gitar, som skulle i elden. Me hadde førebudd ein svensk klassikar “Jag hadde en gång en båt”, og trass særdeles kraftig ekko på mikrofonane og ustemde gitarar som ein ikkje høyrde medan ein song, kom me oss gjennom det til stor applaus. Finare let det då me, forsterka med fire flotte jenter, song tri folketonar frå Sverige og Noreg. Kjekt å opptre! Og eg trur argentinarane sette pris på det, om det dog kanskje var noko uvanlege rytmar og på underleg mål.
Slik gjekk dagen mot kveld, og me takka etter kvart takk for oss og heiv oss i lastebilar for å finna tilbake til toglina, og så attende til storbyen. Ein stor takk til folket i Berazategui for at dei tok så godt i mot oss og viste oss så mykje spennande.
Vaskemaskina mi i Buenos Aires er ei lita, koseleg kinesisk dame som held til i sin Lavaderia ei gate ned og to til høgre for der eg bur. Eg leverar skitne klede, ventar nokre timar, kjem attende med 20 pesos (snaut 30 kroner),og går heim med nyvaska, nystrokne klede. Ein slik vane kan verta vond å venda…
No er livet i Buenos Aires meir rett å kalla daglegliv. Eg er kommen inn i tralten. Dagane flyg forbi som frie fuglar, og om ikkje lengje er vekene som var fleire enn vekene som kjem.Vekedagane består stort sett av det same. Eg byrjar 9 eller halv 11 med spanskleksjon eller spansk seminargruppe, så et eg eit føremiddagsmat i kantina i kjellaren på fakultetet, og så gjer eg lekser fram til 3-4 på ettermiddagen. Etter det følgjer litt ymse påfunn, før eg et middag i “Peru” – det før nemnde eine studenthuset nokre av oss bur i. Der har nemleg eigaren, Leandro, sett i gong med matservering kvar kveld for dei som vil ha. Me betalar 150 pesos, dvs kring 200kr, for måltid 5 kveldar i veka. Forrett, hovudrett og dessert. Alltid med meir til den som spør. Heilt grei pris, igrunn…
Tysdagar er det spansk-amerikansk litteratur som står i fokus. Då har me førelesningar med diktarkongen Éze, som guidar oss gjennom historia til argentinsk og anna latinamerikansk litteratur. Éze køyrer eit knallhard løp, for etter 2 timars førelesning har han 4 seminargrupper á 1,5 timar der me diskuterar tekstane me har lese siste veka. Det er artig, spennande, og utfordrande å få kjennskap til heilt ny litteratur. Siste veka har me jobba med dikt av forfattaren Pablo Neruda. Eg likte godt diktet “Dikt XX”. Det er å lesa på nynorsk om ein vil, sjekk ut “Dikt i utval. Av Paulo Neruda” omsett av Kjartan Fløgstad.
På onsdag var det noko dei kallar for “den fyrste vårdagen”. Det er den 21.september, og universitetet gjev då studentane fri til å henga i parkane og nyta livet. Me var maks heldige med været denne dagen. Varmt og flott, ikkje vind. Nokre argentinarar me er blitt kjende med hadde invitert oss i ein park for å spela fotball og for å praktisera spansk. Det vart fotballspeling, prating, latter og liv, i varme timar utover ettermiddagen. Riktignok blir det mange stotrande spanske setningar, men jammen er det god trening. Og argentinarane er tydelegvis eit folk med tålamot. Mange vart også for fyrste gong introdusert til drikken Máte, nok dei drikk i Argentina og nabolanda ikring. Det er som ein slags “te av høy og ugras”, men det er faktisk ikkje så gale når ein blir vane med
det.
-Åh, forresten så har eg kjøpt meg gitar! Det var ei fantatisk oppleving. Ei svensk tjej og eg var ute i same ærend, og slo oss saman for å få ein god pris. Me snusa innom ulike gitarforretningar til me fann ein som selde argentinske. Begge var igrunn ute etter ein så billeg modell som mogleg, men hadde ikkje heller lyst til å kjøpa kinesisk. Det måtte jo vera argentinsk, sjølvsagt! Medan me sto og prøvde ulike modellar, kom ein flott, kraftig, eldre herremann inn i butikken. Han hadde sixpence, tweedjakke, firkanta briller, og valde seg ut ein fin gitar berre for å spela litt. Nydelege tonar strøymde ut i lokalet. Han leika seg kjærleg med strengane. Så måtte eg spela litt for han, og enda opp med å spela litt av Lillebjørn Nilsen, som heldigvis gjekk heim hjå han og andre tilhøyrarar. 
Og sidan eg song også, fekk eg han til å syngja litt. Som trollbunden stod eg der lyttande og smilande medan han trylla fram ei argentinsk vise som sikkert handla om tapt kjærleik. Fantastisk! Den svenske tjejen og eg gjekk glade ut av butikken med kvarsin argentinske gitar under armen.
Så litt om mat i argentina. Far min hevdar det beste kjøttstykke han nokonsinne har fått servert var på Shepp Ranch langt ute i villmarka i Idaho, USA. Det er det kanskje, men det viser også at han ikkje har vore i Argentina. For her er biffen som fløyel, som sukkerspinn på tunga, saftig som drygt mogne plommer, med smak utav ei anna verd. -Ja, litt som om det var Willi Wonka som hadde produsert biffen. Og ein får så det monar. For ein hundrelapp får ein eit kjøttstykke, nei.. det blir for simpelt…, eit himmelsk kjøttstykke på kring halvkiloen, og i tillegg poteter, salat, og vin. Den beste biffen er den som er grilla, og det er dei fleste. Min favoritt er blitt Bífe de Chorizo, som er ein slags t-bone steak. Den har god feittrand. Og er saftig. Sjå bilete…
Argentinarar er glade i å gå ut, og det gjer dei seint. Ein går ut for å eta middag, for å dansa, for å festa, for å prata, for å drikka kaffi. Middagen, som også her er det viktigaste måltidet, et ein gjerne
etter kl 10. Ja, det er ikkje uvanleg at ein ser familiar eta middag kring midnatt midt i vekene. Ute på restaurant. Med ungar. Spansklærerinna mi, Sól, såg undrande på meg då eg fortalde at me vanlegvis åt mellom 4 og 5 i Noreg. -Kan det vera sunt? Og skal ein ut og nyta nattelivets gleder treng ein ikkje nøyta seg… Konsertar byrjar sjeldan før midnatt, barane er opne til sånn 4-5 på morgonen (og stengjer kun fordi det er på dei tider nattklubbane opnar). Og glade dreg ein heim etter at hanen har sagt sitt… I kveld, til dømes, skal eg fyrst på ein historietime om Argentina. Den byrjar i halv sju-tida. Så dreg me til bydelen Palermo for å eta biff. Blir vel i 11-tida, det. Seinare er det konsert med nokre lokale band. Som byrjar i eitt-tida.
Slik går no dagane…
Eskil
