Spanskatentorna är avklarade och igÃ¥r var det avslutningsfest pÃ¥ stranden. HejdÃ¥ Las Piñitas, varma amerikanska skolbussar, grammatiklektioner med Elisabeth, frukost pÃ¥ Monkey, middag pÃ¥ Barbaro, salsa pÃ¥ Olla Quemada… Ja, hejdÃ¥ León. De flesta Ã¥ker imorgon bitti, till Norge/Sverige eller reser vidare ut pÃ¥ den amerikanska kontinenten.
Jag drar på söndag, till Costa Rica två veckor och sedan vidare till Mexico. Känns som en bra plan. All kärlek till León, men det är dags att åka härifrån. Småstadskänslan börjar smyga sig på. Som när barerna stänger vid 1 och det enda alternativet är Camaleon, stället som jag har fått samma hatkärleksrelation till som Palermo hemma. Dags att dra med andra ord. Till Costa Rica där Sara och Robin väntar, det blir kul! Kul och lite läskigt att åka till ett nytt land, blir turist igen och inte ha koll på någonting. Hur mycket är pengarna värda?  Vad äter man? Kanske pratar man annorlunda? Ingen Toña?
Som tur är kommer jag förbi León en sväng innan planet går till Sverige. För jag kommer sakna León!!

Erika

Nå har vi hatt intensiv jobbing med gruppeeksamen i tre uker, levert den, hatt en mengde med avslutningmiddager og fester og hadebra vink. Studiet er avsluttet, og vi står nå på egenhånd med individuell eksamen som skal leveres i mai. Jeg blir i Cape Coast og skriver til jeg er ferdig, og skal så på en liten reise. Kanskje opp til Mole, en stor nasjonalpark for safari, på leit etter Zimba. I anledning avslutning, presenteres et utdrag fra noe av det som kommer til å huskes godt og savnes endel.
Dette er den fine fine utsikten fra klasserommet vårt. Og sauene som ofte må jages vekk grunnet distraksjon i undervisningen.

Dette er Harunas Bar, lokalisert et par skritt fra der vi bor, drevet av hotellmanegeren/studieveileder og altmuligmann Haruna. En bar som har følgt oss gjennom mye.. Og vært starten på gøye kvelder.

Dette er skolebussen vår. Alt fra underholdene fredagsettermiddagsamtaler, til søvnige morgener da man plugger i i-poden eller prøver seg på siste liten lesning før timen starter.

Dette er påskefeiring i Ghana. Merket egentlig svært lite til påske, men vi feiret easter monday med reggae party på stranden. En av mange anderledesheter og gøy med Ghana.

 

Dette er fra vår avsluttningsfest fra forrige lørdag på Nana Bema. Det var fantastisk, vi hadde invitert mange vi har blitt kjent med, og det var en veldig fin kveld med dansing og god mat. Avsluttet med at jeg ble robbet fra meg vesken på veg hjem fra hvor vi dro og danset. Men det var inget alvorlig og ingen skade skjedd, bare en ekstra historie til dagen etter.

 

 

Og ikke minst kommer jeg huske dette, alle våre dagligdagse måltider, som alltid bringer opp nye spennende og merkelige samtaler, latter og god mat, med en nydelig klasse.

 

Ida

The days are now gone and over. We have all survived the tsunami, the spicy food, the street dogs and the nauseating heat. For some it is time to return to the arms of loved ones back home and to witness the unfolding Spring. However, for most it is the start of new adventures, new stories, new experiences and new travels. By now both classes have received their exam questions so there will still be an annoying pinch of concentration and studying in the week(s) to come. But these will be over soon. All 70 of us or so are extremely grateful for the intriguing knowledge learnt, the contemporary facebook friends and the fresh close friends scattered about in both India and in Europe.

Below are some snapshots by Camilla Anderson from one of the parties we have organized at Satsanga.


Many of the students are and have been blogging on their own blogs. So if you want to read some alternative bloggers whom have described their stay in Pondicherry with KulturStudier and will most likely blog regarding their travels, then there are two great ones to choose from below. There are many more I am sure, however, these were the only two I could get my hands on during these chaotic last days.

Jedi Anniken Randem: http://mittasia.blogg.no The Bear Bjørn Zäll:  http://indianwaterparks.tumblr.com/

I can definitely recommend this course. You have to remember that it is one’s own intuition and enthusiasm which will shape the course for yourself. Students have had countless of roof-top parties, organized trips to misty hill stations and big metropolitan cities, engaged in various activities, practiced yoga at dawns light, done challenging field work for their papers, met and made local friends and so forth.

I have even met two different Norwegian individuals whom are both ex.

Kulturstudier students. One was a man at a club in Pondi and he had been with Kulturstudier six years ago. The other was a young lady whom joined us at our farewell party at Kailash, and she had been with Kulturstudier four years ago. Both Pondicherry and Kulturstudier has left such positive impressions on them that they have come back, and I am sure many from this course will do that as well.

Towards the end we were invited to go on a pilgrimage. Unfortunately I do not have the full details of specifications of the event other than it is called the Girivalam path and occurs every Full Moon, 14 or 15 km or so around a Mountain and attended by millions all night long.

Very impressive and exhausting!

Almost done!

Karsten

Idag är det fredag. Vi i spanska 2 gör slutuppgiften i didaktik, hålla en lektion på 45 minuter för spanska 1. Jag har precis haft min lektion, det gick fint. Jag och Stian hade tre elever. Vi lyssnade på Manu Chao och pratade om musik. Det är skönt att vara klar med didaktiken. Den skriftliga examen är om en vecka, men trots att det är tentaperiod är allt lika lugnt som vanligt på Monkey. Det går liksom inte att vara stressad här. Luften står stilla, solen steker, svetten rinner, städdamerna går runt och sopar, folk ligger i hängmattorna och gungar och allt är bra.
Monkey är mysigt och det är fint att bo här. Tycker om att vakna på tisdagsmorgnarna och veta att det väntar nygräddade pannkakor till frukost. Höra Rogér gå runt och vissla och sjunga för sig själv. Tycker om städdamerna som alltid är så snälla och glada. Som tvättar mina kläder gratis och viskar att jag inte ska säga något, viker lakanen till rosetter och hjärtan och bjuder på mango.
Jag tycker om våra små husdjur här. De små ödlorna som springer runt i på väggarna. Tycker om att titta på dem i taket när jag duschar. På kvällen tycker jag om att lyssna på dunsandet av mango som faller ner från träden. Tycker om att sitta i hängmattan och borsta tänderna. Tycker om sekunderna då fläkten roterar över min säng.
Alla de där stunderna då man förvånas över hur mycket det går att svettas. Att bli helt blöt bara genom att sitta stilla i skuggan. Eller efter ett spinningpass då det svider i ögonen av svett. Känslan att ställa sig i en kall dusch efteråt. Tycker om kvällarna när allt blir svalt och man kan tänka igen. Att aldrig behöva frysa. Att kunna bada varje dag. Dyka under jättevågorna i Stilla havet. Sluta bry sig om att det alltid är sand överallt.

Jag tycker om den här staden. Jag tycker om att hitta här. Tycker om att veta var det är bäst att äta frukost eller vilken som är den godaste pizzan. Tycker om att gå runt på gatorna och känna igen folk jag ser och vara tjenis med taxichaufförerna.
Tycker om stunderna när man plötsligt förstår något med spansk grammatik. Känslan av att ha en konversation på spanska och tycka att det är enkelt. Sedan finns alla frustrerande stunder med konjunktiv och verbanalys då jag hatar det här språket, men då kan jag alltid gå över till svenska ett tag. Eller tänka att jag har i alla fall typ lärt mig norska.
Tycker om att sitta och plugga och plötsligt se en kolibri fladdra runt bland blommorna. Som just nu. De är för små och snabba för att fångas på kort. Världens minsta fågel. Blåmesar är också fina, men det är något visst med kolibris.

Erika


Some three weeks ago we had our long weekend. This weekend truly symbolizes how vast and diverse India is especially after reading and hearing about all the picturesque places the students have gone to. Below are a few descriptions of some of the many destinations written by various students.

Kerela:
- Renting a houseboat in Kerala, what is there to say? You rent a sort of floating house that somewhat resembles a boat for a couple of days. And who did this? There were 13 of us, spread over 4 compartments of the finest sleeper seats the indian railways could offer. Our trip from Chennai, the home of glorious malls, to Alleppey/Alappuzha, the home of floating homes, lasted a mere 14 hours and we naturally decided to head straight to the Indian Coffee House, a communist chain of coffeeshops which are owned by the employees and offer cheap eats and swedish tasting coffee. The next thing to do seemed to be to rent the above mentioned houseboat, thus we went with the first and best hustler to the harbor were hundreds of boats were docked. The average houseboat seemed to have at least 2-4 bedrooms with adjourning toilets, a sun deck, dinner area, maybe air condition and of course your very own chef, captain and machine master. As always we were prepared to bargain our asses of, but with a starting price of a mere 1000 rupees per head per night it was hard not to jump onboard the first and best boat with megaphones and the whole sjabang. We managed to resist the urge, instead we boarded a slightly more cockroachy boat were the crew offered bonfires and guitars.

After filling the frigde/icebox with beer, rum and other loot we set sails for the backwaters of Indias most literate state. Life at sea mostly consisted of playing cards, guessing names on pieces of paper on foreheads and enjoying the many kingfishers that bless the backwaters with their presence. There were also a few birds. To make the trip a bit more cultural we visited a fish marked, crabs and prawns in a box, and a church, a church. There were also the bonfire where we danced the macarena, sang songs of coffee and awkwardly learned to play drums.

After two days and two days the boat threw down anchor were we started (and passed by at least a few times) and the remainder of the day was spend drinking pinko coffee, eating tomato omelets and dividing bills.
The trip home on the Alleppey-Chennai Express proved to be something of an experience, as it included being kicked off the train, sleeping among more cockroaches, taking a few busses and missing out on the magnificent malls of Chennai.

Bjørn Zäll

Bangalore: the City of Blinding Lights
- For the long weekend a group of us decided to go to Ooty for two days and spend the rest in Bangalore- the shopper’s paradise. A long journey became all the longer because we were mostly travelling nights- turning our 4 day weekend into a seemingly 6 days one :D , all worth it in the end!

The first thing we did in Bangalore was meet Sudha, the lecturer for the Peace and Conflict group in her amazing apartment. Set among tall buildings and equally tall pine trees, it was a cool oasis, quite literally! After an amazing breakfast and conversation, we left to explore Bangalore feeling exceptionally well welcomed to the city. The main reason sane people like us go to Bangalore is to shop- so no surprises that our first stop was Shopper’s Stop! Afterwards, laden with stuff that we would or would not use in the future, we went to meet some friends who were based in the city and used that as an excuse to try a variety of food (spicy of course).

Then came the part that I was looking forward to the most- meeting my cousin (whom I hadn’t seen for three years)! Most of the two days in the city were spent cooking traditional Nepali food and experimenting (hacking off my hair for instance, and buying a bean bag). However, in between bites, we explored Commercial Street as well as other shopping areas around. Those places are famous for ethnic wear, accessories, beauty products, international brands, shoes, furniture or I can just sum up and say everything you might want under the sun (except happiness that money supposedly cannot buy :D ) When one is in Bangalore, you cannot help but notice how small the buildings make you feel. Coming back from Bangalore was a race against time- because we needed to catch a bus back but were stuck in a traffic jam for an hour! Thanks to the warnings of friends we had left a little early, so despite everything, we did make it on time!

To sum up the Bangalore journey- to me it was all about the people I love, hospitality of people I had no reason to expect it from, amazing food, tall buildings and amazing prices.

Ritika Singh

Goa:

- The first stroke of thought that crossed my mind when getting of the plane in Goa was the cool air compared to back in Pondicherry. When out of the airport we, the 6 girls from Raj Maison, sat down on the sidewalk and discussed if we were to go to Palolem, a city in the south with yoga and bonfires, or Arambol, up in the north with Goa’s most beautiful beach (according to Lonely Planet) and more of a partyscene. We decided on Arambol. The first thing that happened when we got out of the taxi in Arambol and started our search for cozy beachhuts, was that we were attacked by happy Holi-celebraters and got all covered in different colours. And so we walked the rest of the evening covered in these colors and enjoying all the “happy Holi!”-greetings we got.

Arambol was really an amazing place to forget about reality. The beach lived up to its reputation, with kilometers of white sand, pittoresque little fishingboats that would provide all the beachresturants with fresh seafood, palmtrees, colorful houses and beachhuts that cost almost nothing to rent, and perfect waves. We spent everyday first eating breakfast on 21 coconuts (the best breakfast resturant where we soon were well-known) and then just laying and enjoying that amazing beach.

Goa is really a tourist place. Unlike the rest of India you can walk around in singlets and short shorts, and the streets are lined with tourist shops that all sell about the same thing. At night we’d have dinner on one of the resturants on the beach, with our feet in the sand, candles on the table and the stars above us. Afterwards there were several nice bars and clubs to discover, and we met a lot of other tourists to mingle with.

On saturday night we went to a huge Night Market in a city halv an hour away and afterwards we went to an even bigger club called Club Cubana were we could dance the ants out of our feet and afterwards take a dip in one of the pools if we felt like it. The lazy sunday-evening that followed we found a resturant that showed “The Beach” and “American Gansgter” which felt like the perfect way to spend that evening.

We went back to Pondicherry on a tired tuesday and we all felt completely content with our long week-end, we wouldn’t have wanted it neither shorter nor longer.

Over all Goa was an amazing vacation spot and we all really enjoyed it, but if someone wanted a taste of real India, or see something unique, I wouldn’t recommend it. :-)

Agnes Brusk

New Delhi – Jaipur – Agra – New Delhi:

- India. Verdens mest multikulturelle land. Og de gir oss fire dager langhelg pÃ¥ Ã¥ oppleve sÃ¥ mye som mulig. Fire dager er mest sannsynlig ikke nok til Ã¥ oppleve nabobyen til Pondi engang…
Men under disse forutsetningene begynte vi altså å planlegge, noe som fort resulterte i reiseruten New Delhi – Jaipur – Agra – New Delhi.
Ettersom vi lever i indisk tid, var det ingen overraskelse at flyet fra Chennai til New Delhi var forsinket. Dette resulterte bare i at vi gikk inn i kvinnedagen med en nattkaffe på flyplassen i Delhi, etterfulgt av en natt på teppegulvet.

Tidlig følgende morgen tok vi flyet til Jaipur. Jaipur viste seg å være en by som bydde på alt. Den gamle bydelen, bedre kjent som «the pink city», var fylt med mennesker, farger, lukter og søppel i de trange gatene, mens den nye byen bydde på renhet, store bygg og fine veier – ikke fult så mye folk. I tillegg til alt som måtte ses i den todelte byen ( for eksempel Jantar Mantar- astronomiskeinstrumenter fra 1700-tallet, eller Hawa Mahal – et bygg der vinduer ble konstruert for å kunne spionere ned på gata) finnes det også store fort rundt byen. Vi besøkte amber fort, og dette ble en storslott opplevelse på alle mulige måter – delvis fordi vi ikke hadde store forventninger til det, og delvis fordi det rett og slett var et fantastisk bygg der det strakte seg over fjellet.

Som du skjønner var to dager alt for lite for å oppleve denne byen, spesielt med tanke på at den ene dagen var holi (fargefestivalen som Karsten snakket om i sitt forrige innlegg). Holi dagen ble feiret på et statlig arrangement med musikk, dans, latter og selvfølgelig en masse farger. Resten av dagen ble brukt inne på hotellet; vestlige jenter i en ukjent by under en festival er ikke det lureste.

Neste opplevelse kom i Agra. Målet her var å få med oss Taj Mahal, noe som resulterte i at vi 05:30 stod klare foran billettluken. Igjen merket vi den Indiske tiden ettersom vi slapp inn en time senere, og fikk oppleve (siste del) av soloppganga.
Når vi kom oss igjennom sikkerhetskontrollen og forbi en bråkete apekatt, gikk vi igjennom en slags triumfbue – og midt i buen fikk vi se det vi var kommet for; Taj Mahal. Det var umulig å ta øynene fra det hvite mesterverket. Det var ikke bare størrelsen på bygget, men også arkitekturen med dets flotte detaljer som overrumplet oss.

På dette stedet var vi typiske turister, og der fulgte også typiske turistbilder . Vi fikk også her oppleve mange flotte indere som med sin gebrokken-indiske engelsk spurte «Can we take a picture with you?». Den eneste måten (som det senere viste seg) for å få dem til å gi seg, var å svare «Ok, hundred rupees!». Men så mye var vi altså ikke verdt!

India setter også satt sitt preg på magen, noe som laget en liten krise på Taj Mahal. Krisen var selvfølgelig til stor latter for oss alle, med det faktum at ei spurta over hele Taj Mahal plassen for så å bønnfale toalettvakten om å slippe inn uten å betale (man tenker ikke på penger når det er krise!). Hun rakk frem i tide, men det var helt klart tidenes mest komiske situasjon.

Etter den magiske opplevelsen etter Taj Mahal, dro vi videre til Delhi. Vi fant et hotell midt på grensen mellom New og Old Delhi, og hadde dermed god tilgang til begge sider. Det lå rett med togstasjonen og den største bazaren, så var superfornøyd med stedet, ser man bort fra kakerlakkene. Den første dagen så vi Delhi-fortet med sine nydelige bygninger inne på selve plassen, og deilige grøntområder vi kunne sitte på. «Ok, hundred rupees!» ble brukt flittig her også. Det som er fint med en slik kommentar er at både oss og dem som ønsker bildet bare begynner å le, derfor skaper det bare morsomme situasjoner istedet for irritasjon.

Etter den ekstremt varme turen på fortet var vi klare for mat. Vi er alle blitt glad i både masala, nan-brød, gobi osv, men når man har vært i India i to måneder og man tilfeldgivs kommer forbi en McDonalds – da går man inn. Etter vi hadde fylt opp magen til bristepunktet med kyllingburger (de har selvfølgelig ikke kjøtt som inneholder den hellige kua), var neste serverdighet på menyen: Indias største moske. 

Det var litt av et mesterverk, men jeg synes det var litt spesielt at moskeen var Ã¥pen for turister samtidig som det ble brukt som til bønn og tilbedelsessted av det lokale…
Etter den hektiske og varme dagen endte vi opp på kino, en skikkelig bollywood film. Det var en fantastisk opplevelse selv om vi ikke skjønte hva de sa (filmen var på hindi, uten undertekst). Jeg begynner å forstå at man faktisk kan finne ut ganske mye av å bare se en film.

Morgenen etterpå var vi tidlig oppe. Denne dagen skulle vi hjem, men vi hadde et par ønsker før det. Vi kjørte i en halvtime på hovedveien igjennom byen (denne byen er stor!) til et lotusformet tempel. Her slapp vi dessverre ikke inn – vet ikke hvorfor det var stengt. Videre ble vi kjørt til en grav (jeg husker dessverre ikke navnet) som i arkitekturen egentlig lignet litt på Taj Mahal – bare litt mindte, i en annen farge og et helt annet mønster. Vi fikk med oss Indiagate (en slags triumfbue til ære for falne soldater) før vi dro tilbake til hotellet.

Etter en rask tur på hovedbazaren og en time i taxi var vi på flyplassen igjen. Denne gangen var det ikke indisk tid, så det ble løping frem til gaten.
Det tar lang tid å fordøye en slik tur med både opplevelser, reising og krisesituasjoner. Vi sitter alle igjen med glede, flere venner, nye kunnskaper og en del latter. India er magisk. Multikulturelt og mangfoldig. Jeg kunne bodd i India i ti år, og enda ikke fått med meg alt jeg ønsket. Uansett så får jeg begynne i det små – og det burde du også gjøre.

Marie Sandnes

Hoi An is known for two things: for tailors and cooking classes. We all have gained some experience with tailoring (at least with the process of ordering) and last Sunday we finally could try our best in kitchen at the study center! 
First, we went to the market and our chef explained some exotic vegetables and fruits and things you don’t really want to know – for instance, that all parts of a bull – yes, really all – are used in the kitchen…
From the market we went to the study center where we got dressed up with white cooking aprons and hats. I love cooking and after some time of traveling and without a kitchen, I really enjoyed to prepare vegetables for the following dishes: Banana flower salad, fresh spring roles, Hoi An rice pancake and Hot Pot.

The first step was to make the sweet-sour sauce which is the basis for all the dishes we cooked. Two spoons of fish sauce, two spoons of sugar (oh, you just don’t want to know…), one spoon of water and as much chili and garlic as you want (I wanted a lot!) – ready is the delicious and very easy sauce that can be used as dressing for salad as well as a dip for fresh spring rolls and rice pancake etc. etc…
In the next step we’ve learned how to create a flower out of the peel of a tomato, some wooden sticks and carrots – I have to admit that I’m not a big artist when it comes to food art, therefore, my flower  looked a bit sad and I focused on the spring rolls.
Making spring rolls is easier said than done. The rice paper has to be moistened in a bowl of water but shouldn’t be too wet, otherwise it’s quite a mess when you want to roll it. The rest is easy (at least from the description) put slices of carrots, cucumber, salad, shrimp and pork on the lower corner and start rolling. If you managed to roll it to a nicely looking spring roll – dip it in the sweet-sour sauce and enjoy. If not – do it again ;-)

We have been quite full already after a salad and fresh spring rolls – but two more lovely Vietnamese dishes waited to be prepared. We managed to flambé our Hoi An pancake without burning eyebrows or hair and even the turn in the pan turned out to be successful – who would have thought that… ;-)

I really enjoyed it and only can recommend to cook some Vietnamese food at home – most of the special ingredients can be easily replaced by something European (for example banana flower by cucumber) and for example fresh spring rolls are perfect as a snack at University!

Greetings from lovely Hoi An!

 Lisa

Denne påskeferien har gått så alt for fort. Nå kom vi hjem fra Mendoza for et par timer siden, og jeg har masse å fortelle til dere ivrige blogglesere!

Thomas og jeg ankom Mendoza fredags morgen, og fant fort ut at vi hadde gjort en feil ved hostelreservasjonen vår slik at vi ikke fikk rom iom. at det var fullt. Vi ble litt lettere stresset da vi fikk høre at det kom til å bli vanskelig å finne rom siden det var fellesferie. Vi ringte rundt til alt og alle som hadde noe å tilby av tak over hodet og fant til slutt (merkelig nok) et superfint hotell til kun 210 pesos pr. natt (for begge) inkludert frokost! Fantastisk!!

Etter å ha kommet oss til rette på hotellet hadde vi god tid til å utforske byen Mendoza!

 Også i denne byen fant vi veggmalerier slik som her!


Vi fant ogsÃ¥ etter mye styr hovedgaten i Mendoza – San Martín. Da vi kom hit var vi nesten skrumpet inn av sult iom at mer eller mindre alt var stengt pga. ferien. Til og med McDonalds var stengt selv om de reklamerte for 24/7 Ã¥pningstid. Da vi kom hit hadde vi ogsÃ¥ lett byen rundt etter en Ã¥pen minibank som ogsÃ¥ hadde penger (for det er ikke alltid slik at minibankene i landet her har det).


Dagen etter hadde vi bestilt utflukt via Hostel International Mendoza! (Anbefaler disse på det sterkeste!). Vi skulle gå tur i Andesfjellene (!!!), rappelere og på slutten av dagen rafte 12 km. Over ser dere et lite glimt av Andesfjellene + elven vi skulle rafte på.


Turen (pÃ¥ ca 2 timer) var ikke særlig krevende, men varmen tok pÃ¥. Thomas og jeg hadde med oss 0,5 L og mÃ¥tte til slutt ty til ørkenoverlevelsesinstinkt og kun drikke 1 drÃ¥pe av gangen (nÃ¥r vi virkelig mÃ¥tte!). Intrykket mitt av Andesfjellene var bra bortsett fra at landskapet rett og slett var litt kjedelig. Vegetasjonen besto av kaktus og andre tørre planter som skrapte meg sÃ¥ jeg faktisk begynte Ã¥ blø. Det var stein og sand vi gikk pÃ¥ hele veien. For de som har sett “127 timer” var landskapet veldig likt dette. Hvertfall, turen fikk meg til Ã¥ verdsette Norsk frisk natur!


Morsomt å se kaktus i det ville!


Fint, men tørt!


Rappelering!


Så var det tid for dagens høydepunkt, nemlig rafting! Vi raftet 1,2 km og elven, fikk vi vite, lå på en 3-4 på skalaen (maksimum 5) over vanskelighetsgrad på elv. Vannet var ikke særlig varmt, men det gjorde det hele enda mer spennede. En på båten vår falt uti, men det gikk veldig fint. Mannen vi raftet med hadde 3 år på rad jobbet som rafter på Sjoa i Norge, og syntes det var veldig morsom å snakke litt med Thomas og meg. Vi fikk beskjeder av han hele veien hva vi skulle gjøre (forward, bakward og down). Kjempe morsom opplevelse!


Mange steiner som måtte unngas (hvis vi klarte).


Elven var ganske lav når vi raftet, men fortsatt ganske ekstrem på enkelte punkter! Bra nok, for å være første gang! Vi kjente det i hele kroppen dagen etter.

Dagen etter hadde vi meldt oss på vintur i Mendoza. Vi dro på 3 forskjellige gårder og naturen der var helt fantastisk. Alt var rolig og fredelig (sett bort i fra fuglene som plystret og biene som summet). Vi ble guidet rundt på gårdene og fikk høre om historie og hvordan de lager produktene sine. Til slutt fikk vi også smake på vinen!


Fornøyde!


Ekte drueklaser hang over meg her! På denne gården lagde de også alt organisk. Vinen smakte til og med overraskende godt!

I bakgrunnen ser dere Andesfjellene med snø på!

Nå som ferien er ferdig er det innspurten til eksamen som står i fokus, og selvfølgelig det at jeg skal hjem om 3 UKER!!!! Ufattelig!

Ha en fin dag!

Fransisca

Hei på dere, alle sammen!

Nå skal Thomas og jeg dra til Mendoza om en halv time. Så langt i ferien har vi gjort (en del) lekser og vært på konsert med Gogol Bordello, Bassnectar og Skrillex. (Jeg forteller mer om dette siden. Dette blir et kort innlegg siden vi må dra nå). Kort oppsumert: landlorden vår Jay eier et evenbyrå som arrangerte disse konsertene, så vi fikk VIP på alle konsertene! Dermed har vi fått hengt med samtlige kjendiser!


Skrillex, crew + herlige mennesker samlet for asado (barbeque) på terassen vår.

Nå drar vi til Mendoza (16 timers busstur, mot Chile), for å gå tur i Andesfjellene, rafte og smake på god vin.

Livet er herligt!!

God pÃ¥ske alle sammen – Feliz semana santa!

Fransisca

Påsken har firats veckan lång i Nicaragua med processioner, fyrverkerier, gatukonst, fest på stranden och, framförallt, påsklov. Jag, Tove, Kristian, Nina och Siri passade på att dra till Atlantkusten. Efter buss i 8 timmar, en övernattning i den lilla byn Rama och sedan en båttur i den tidiga morgondimman kom vi fram till Bluefields. En stad som kändes lite som Jamaica, lite som Pirates of the Carribean men framförallt helt annorlunda än León. Folk blandade spanskan med kreol, åt kokosnötsbröd och sålde hajkäkar och sköldpaddshuvuden i hamnen. Det kändes som att komma till ett nytt land.
Vi stannade i Bluefields en natt och åkte sedan vidare med båt till Laguna de Perlas, en ställe som skulle kunna definiera begreppet idyll. En karibisk by med vit sand, ljummet hav och med människor så avslappnade att de bara satt på sin trappa och gjorde ingenting. Tiden stod liksom stilla i Laguna de Perlas. Vi stannade bara en natt, men det känns som att vi var där en vecka och gjorde just ingenting förutom att bada, äta och sova.
Sedan tillbaka till León och några till lata dagar. Det är som att staden har stannat upp under påsken. Många lediga nicaraguaner åker till stranden och gatorna är tomma och tysta, ovanligt i León. Något annat ovanligt. När vi kom tillbaka var himlen täckt av moln och det var fullt med vattenpölar på gatorna. Det hade regnat i två dagar  och allt var friskt och svalt ett tag. Ett kort tag, nu är ordningen återställd och det är varmare än någonsin. Semana Santa är slut, skolan börjar imorgon och livet återvänder till León. Det har varit en fin påsk.
Erika

Selv om jeg nÃ¥ er pÃ¥ andre siden av jordkloden ble min 20 Ã¥rs dag ikke sÃ¥ ille likevel – snarere tvert i mot.

Jeg var på skolen på dagen, men kom hjem etter en liten handletur, og fikset i stand til middag med 12 gode venner her i leiligheten vår i San Lorenzo i San. Jeg serverte champagne, aperitiff, tapas og til dessert NORSK brownies med fersk frukt. Herlig måltid (som virket som ble en suksess). Tema for kvelden var 70´s og det gjorde at stemningen ble ekstra god!


God gjeng!

Nå går det mot påskeferie, og her i Buenos Aires blir det bare kaldere og kaldere. Norge har på enkelte dager tatt igjen Argentina på gradestokken. Da begynner det å bli på tide å komme seg hjem.

Vi har det fortsatt supert her så klart, og i påskeferien (sett bort i fra et tonn med lesing og skriving til eksamensoppgaven) skal jeg til Mendoza.


Kart over Argentina, og til venstre i kartet ser dere Mendoza, som er en ca. 16 timers buss tur fra Buenos Aires. På kartet til høyre ser dere også Iguazú falls som vi var ved for 2 uker siden.

God påske til dere alle fra meg!

Fransisca

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.